Sist oppdatert: 17.12.2016 07:05

Mange kokker og få avgjørelser

 

JØRN DAMSLORA

Jeg ser på facebooksiden til Sør-Aurdal høyre at politikerne i Sør-Aurdal har lagt sin ære i å bygge Sør-Aurdalhallen uten at det skal øke kostnadsnivået eller senke tjenestetilbudet i kommunen.

jeg antar at dette er rotfestet i noe annet enn et lokalparti sin facebookgruppe. Jeg vet ikke om det er innenfor å spørre i det offentlige rom om hvilken tidsperiode denne ambisjonen er for. Jeg vet at tippemidler forplikter til drift i 40 år. Da er det vel grunn til å tro at vedtaket til kommunen egentlig er at tjenestetilbudet og kostnadstilbudet i Sør-Aurdal er garantert for 40 år?
 

Jeg har tidligere lansert et innsparingstilbud for kommunen, og jeg gjentar det nå, fordi innsparingsvedtaket må vedtas minst 4,1 år før det gir reell innsparing. Jeg tenker at kommunestyret bør vedta å redusere seg selv til 11 representanter fra 2023.

Det er to grunner til at jeg mener dette er lurt:
 

1. De viktige avgjørelsene i Sør-Aurdal tas i liten grad i kommunestyret.


Det er langt viktigere hvilket valg styret i Begna Bruk og Fekjær psykiatriske senter har gjort/gjør når arvtakeren til Waagaard og Fekjær gjennomføres, enn hva kommunestyret finner på. Noen feilvurderinger i disse styrerommene, eller i den daglige ledelsen og det forsvinner 90 arbeidsplasser. Nå bestemmer også styret i Helse Øst, Vest, Sør, eller den helsehimmelretningen Fekjær tilhører, mye med sine pennestrøk. Disse viktige valgene tas uavhengig av 25 eller 11 lokalpolitikere.
 

I et kort tidsperspektiv har Statens Vegvesen bestemt at mange lokale skal jobbe lokalt med veibygging. Jeg skal ikke underslå lobbyvirksomheten som sikkert er gjennomført for å få til dette veiarbeidet, men jeg ser ikke at 25 eller 11 politikere er utslagsgivende for svaret.
 

Hjørnesteinsbedriften hyttefolk kommer i minst like stor grad av avstanden til befolkningssentrene i Norge, som av avgjørelser i kommunestyret. Her er trolig kommunestyret sin viktigste funksjon å holde de faste avgiftene nede, noe som gjøres lettere med 11 enn 25.
 

Eksistensen av den største arbeidsgiveren, kommunen selv, ser også ut til å være prisgitt andre styringsorganer enn kommunestyret. 11 eller 25 har liten betydning enten man skal høre på en folkeavstemming eller gjennomføre et direktiv fra Stortinget.
 

2: Sør-Aurdal har veldig få midler å flytte på.

Mengden frie midler i kommunen har vært liten, og blir trolig mindre når enda flere penger fra den frie potten låses i 40 år, folketallet fortsetter å gå ned, og kommunestyret setter sin ære i å unngå inntektsøkning gjennom kostnadsøkning for brukere.
 

Det er begrenset hvor mange som trenger å komme med en årlig bekreftelse på at de gamle skal få pleie, de unge skal få barnehage og skole, de syke skal få hjelp, og de ansatte skal få lønn. Jeg gjetter at behovet for brannvesen, kloakktømming og feiing er ganske fastlåst. Da er spørsmålet hvor mange man trenger for å bestemme om pengene skal spares fra vedlikehold av bygg, vedlikehold av veier eller reduksjon av kulturbudsjettet. Det finnes sikkert noen flere frie midler å flytte på, men neppe flere kroner enn at 11 stykker greier det bra.
 

Ved å kutte 14 politikere har man økt mengden frie midler med et symbolsk, årlig beløp uten at jeg kan se at man mister noe. Om disse 14 avgåtte politikerne starter en hjemmeside i stedet for å sitte i kommunestyret, så får folk plutselig tilgang på informasjon også. Dette kan jo utløse at mange ideer og alternativer kommer fram i dagens lys. For oss som følger litt med på sjakk, så er det åpenbart at det ikke er den som har flest folk i ryggen, som vinner. Vinneren er den som greier å se flest mulig alternativ og analysere de langsiktige konsekvensene av dem før man gjennomfører trekket.
 

(Til deM som ønsker å betvile mitt motiv for å engasjere meg i Sør-Aurdal sitt ve og vel, så kan dere velge å tro meg, eller fortsette å finne på noe selv. For det første er gammel vane vond å vende, for det andre har jeg en del slekt som trolig blir gamle i den kommunen, og jeg har en del slekt som skal gjennom skoletilbudet i kommunen. For det tredje ser det ut til at jeg etablerer en bedrift i kommunen, og for det fjerde kan det skje, dersom jeg kommer ovenpå økonomisk, og kommunen greier å holde de faste kostnadene nede, at jeg blir eier av en hytte der en gang.)