– Jeg gir dem uendelig med stjerner!

TEKST: LINE KAMILLA HEIMESTØL
BILDER OG VIDEO: ARNE G. PERLESTENBAKKEN

Mye er annerledes enn du tror, er fellesnevneren for årets fjerdedagsforestilling på Nordre Hedalen forsamlingslokale. Som hjemvendt hedøl i jula var det spesielt morsomt å se hvordan Hedalen ungdomslag fortsatt arbeider. Vi var mange utflytta på besøk i salen og koste oss med det vi så. At bygda lever, er det liten tvil om!

Grevinnen går igjen og igjen
Grevinne Schnob von Platten-Juhl er i tvil om hvordan arven skal fordeles. Hun iscenesetter derfor sin egen død, med advokat som observatør av reaksjonene. For hvordan vil dette gå, når datteren ikke har vært hjemme siden grevens begravelse for 25 år siden, og sønnen er nektet adgang til godset etter å ha solgt en Rembrandt for 1500 kroner?

Koldjomfruen og hovmesteren utgjorde radarparet som hadde litt for sterk lyst til kortspill og drukkenskap. Hovmesteren slet i tillegg med dårlig hørsel og trang til våpenbruk. Det hører med til historien at de hadde brukt opp grevinnens penger. Slikt blir det forviklinger av!

Imponerte
Det var både debutanter og mer erfarne skuespillere i årets forestilling. Fellesnevneren er at alle imponerte stort. Her har instruktør Arnstein Kjensrud gjort en strålende jobb med en samkjørt og dreven gjeng!

Selveste grevinnen ble mesterlig tolket av Tuva Auren. Og barna - sønnen Herbert (Sondre Digene) og Daisy (Mina Sofie Odde Schlytter) viste stor kreativitet når det gjaldt å grabbe til seg mest mulig av arven. Her var det forøvrig flere med interesser: Sognemedhjelper Børge Olsen (Vegard Vestrom) fremsto akkurat passe "slick" i rollen som svindlersk skjørtejeger.

Benedicte Bergum Joten spilte koldjomfru Alvine med stor overbevisning, og
Edvin Fossholm var kammerjeger Lauritz som fremkalte latterbrøl på latterbrøl i sin søken etter rotter, gjøk og andre skadedyr.

Det er ikke rart at både Herberts medhjelper Tage (Jostein Lie) og advokat Gisela (Anne Matea Digene) gav tydelig uttrykk for både forvirring og oppgitthet over historiens stadige nye momenter. Her må dog presiseres at det var rollefigurene som fremsto forvirret. Skuespillerne var svært så stø og hang imponerende godt med i svingene.

Så må vi heller ikke glemme de som gjør de mer usynlige jobbene. Også her gikk ting som smurt: Magnus Øverby styrte lys,  Mette Brager var sufflør og  Torun Fossholm sørget for å sminke skuespillerne inn i aktuell alder. Ikke minst bidro kulissene til å gjøre stykket fullstendig, og de var laget av Geir Øverby og Hallstein Nerby.

Ofte kastes det terning for slike forestillinger. Her velger jeg å la min 9 år gamle sønns skussmål få tale for seg: – Jeg gir dem uendelig med stjerner!