Liv Huseby forteller
Den fineste jula jeg kan huske

SOLVEIG LIE

Det er jul, og året er 1946. Stedet er et utbrent Finnmark, og Liv er 10 år. Krigen er over!

Da Liv var 6 år, var det krig i Norge på andre året. Kaia i Honningsvåg blir bombet og Liv ser at mor kaster ut dyner fra andre etasje, og så legger hele familien på sprang oppover fjellet. Det haster! Mor og far og fire barn flykter sammen med mange andre fra Honningsvåg. Liv er nest eldst i søskenflokken og hun er seks år gammel. Det gjelder og få med seg alle!

De evakuerte til Repvåg. Repvåg er et idyllisk lite sted inne på Porsangerhalv-øya. Det var vel ingen som kunne tenke seg at tyskerne skulle brenne ned lille Repvåg.

Men Finnmark ble brent ned, og da Liv var åtte år, var turen kommet til Repvåg. Livs familie ble tvangevakuert sørover i en frakteskøyte. Det siste Liv ser - er at en tysk soldat kaster ”noe” inn gjennom et vindu i huset de hadde bodd i. Så står huset i fullt fyr. Frakteskuta må nordover før den går sørover.
(Se på kartet. Veier var det lite av. Trafikken gikk til sjøs.) Da de passerer Honnngsvåg, kan ikke hus skimtes - for hele Honningsvåg står i lys lue. Barndomshjemmet til Liv – der mor to år tidligere hadde kastet ut dyner, ligger et sted inne i flammehavet. Liv var midt inne i krigen og i ”Den brente jords taktikk”. I Honningsvåg ble bare den hvite kirka stående igjen. Alt ble brent ned.

I 1946 er Liv 10 år gammel og har hatt et trygt og godt liv i Mosjøen de to siste krigsårene. Det har endelig blitt fred i Norge. Far og onkel Per er blant de første som drar hjem til Honningsvåg for å bygge nytt hus til familien. De var rett og slett med i gruppen ”sivile ulydige” som ikke fikk lov av norske myndigheter til å reise tilbake til Finnmark på grunn av tyske miner. Men de gjorde det likevel.

Hvor mange trær var det i Honningsvåg i 1946? Ingen. Så de fikk med seg et relativt tørt juletre fra Mosjøen. Det måtte passes på hele tiden, for her er det levende lys som gjelder. Det var ikke så mye gardinstoff å få tak i - så gardinene ble hvitt papir. Hvitt papir ble også lagt på en kasse som fungerte som bord. Hvitt papir ble også lagt på gulvet. Nåde den om gikk inn med sko!

På selveste julaften fikk Åse, Liv, Ruth, Egil og Lille Arne en hel appelsin hver. På første juledag fikk de et eple hver. Det er den fineste jula Liv kan huske!