Å snakke rett fra levra

RØNNAUG SØRLIE
 

Å kunne delta i en samfunnsdebatt og si hva en mener uten å bli straffet for det, har vært et ideal i vårt demokratiske samfunn lenge. En skulle kunne si hva en mente; overtro og gamle holdninger skulle kunne møte fakta og argumenter for og imot. På den måten skulle folket kunne bli utfordret og opplyst. Dette er de gamle idealer om ytringsfriheten.

Når vi går hverandre etter i sømmene, bedriver vi den samme debatten i dag? Prøver vi å overtale våre politiske motstandere med fakta og seriøse motforestillinger? Er det opplysning og seriøs overtalelseskunst som bedrives på sosiale medier i dag?

Spør du meg, er svaret nei. Markerer du deg i det offentlige liv i dag, kan du bli kalt for «landsforræder» om du er positiv til innvandring, «dra dit du kommer fra» til folk som har vært norske i 30 år, «legg deg under kniven», så stygg som du er, «faen ta dere» til folk som ytrer seg i det offentlige rom.
Å snakke rett fra levra skal være det ypperste idealet i debatten. Uttrykket «å snakke rett fra levra» stammer fra den tida da en trodde at levra var sete for både tankeliv og følelser. Særlig skal motet ha sitt utspring der.
Er det modig å snakke rett fra levra? Jeg hører at enkelte statsråder får den karakteristikken når de ytrer seg på sosiale medier. Vi vet jo nå at det er ikke motet som produseres i levra, det er galle. For når noen vil snakke rett fra levra, er det som regel et varsel om at noe ekkelt skal sies, noe fordomsfullt, noe som ikke tåler dagens eller ettertankens lys.

Og noen forbeholder seg retten til å snakke rett fra levra uten omtanke til hvordan det rammer. Selv en statsråd kaller nå politiske motstandere for «hylekor». Er slike debatteknikker en statsråd verdig? Er den opplysende? Klarer den å overtale oss til å endre våre meninger? Blir jeg klokere?
Hvis jeg demonstrer mot noe, kan jeg hyle mot en statsråd, men kan statsråden hyle tilbake? Er ikke det under en statsråds verdighet? Bør ikke de ypperste vi har valgt være de som beholder roen og ikke lar seg rive med av sine følelser og fordommer?

Vi burde alle forsøke å holde oss saklige i en debatt, og vi burde i særdeleshet stille det som krav til våre fremste folkevalgte.