Grunnlov og demokrati på Ildjarnstad skole

SOLVEIG LIE

På Ildjarnstad skole lærte vi om da Grunnloven ble vedtatt i Norge. Begge deler begynner å bli noen år siden. Særlig Grunnloven. Da ble “demokratiet” innført – og det gjaldt gudskjelov for hele landet og for alle.

“Demokratiet “ har blitt til litt etter litt. Det gjelder å komme med meninger og nye innpill. Tenk om vi ikke hadde fått demokrati? Da ville vi ikke hatt en åpen og fri diskusjon om saker som angår mange av oss, eller kanskje oss alle. Da kunne i hvert fall ikke Jørgen Hattemaker og andre småfolk få kommet til orde.

Men slik er det heldigvis ikke lenger, selv om det kan huskes at læreren og presten kanskje mente at de “alltid hadde rett”. Eller kanskje det var slik at det var vi som bare trodde at presten og læreren “alltid hadde rett”? For ikke å snakke om Lensmannen. Han hadde i alle fall rett.

Hvor mye demokrati har vi? Vi har frie og hemmelige valg der en person har én stemme, selv om noen mener de bør ha to. Men da må det vel være slik at de som har to, må gjøre en dobbelt så god jobb?

Og nesten helt siden da jorda var flat, hadde vi til og med så langt nord på kartet som Norge – informasjonsfrihet! Men det var i den tiden ikke en gang presten hadde rett.

Vi har faktisk frihet til å velge å ytre oss og å la være å ytre oss og til og med frihet til å ta imot andres ytringer. Og det uten innblanding fra “myndighetene” (definisjon på informasjonsfrihet).

Det må være lov å mene at jorda er flat enda, selv om alle skjønner at det ikke kan være sant så mørkt som det blir i Hedalen på kvelden vinterstid. For ikke å snakke om alle meterne med snø. Ikke står Karlsvogna stille heller.

Hva om mediene får selvsensur i frykt for represalier? Da kan det hende at de som mener at jorda er rund, ikke tør si det høyt. For de som mener at den er flat, har sannheten. I beste fall stopper diskusjonen opp.

Alle diskusjoner har en egenverdi i at ingen behøver å ha helt rett, men noen har kanskje litt rett. Og gjennom en god diskusjon med mer kunnskap på begge sider kommer man nærmest det som kan være “mest mulig rett” for flere.

Norge er jo ikke så gammelt, og historien er ganske nær. 200 år er en dråpe i havet. Det var ikke så rart at vi heiste flagget så høyt vi kunne hver eneste 17. mai. Og på Ildjarnstad skole gjorde de alt de kunne for å lære oss til å bli selvstendig tenkende mennesker.

Hvor hadde Norge vært uten en åpen og fri diskusjon? Uten frie ytringer og demokrati? I hvert fall ikke der vi er.

E-post: solveiglie1@gmail.com