Fylkesårsmøte i Oppland FrP

GUNNAR HEIENE
Fylkesårsmøtet 2016 ble gjennomført på Gjøvik lørdag 6. februar. Fra Sør-Aurdal FrP deltok det tre delegater. Etter at møtet var åpnet, var det hilsen fra sentralstyret ved sentralstyremedlem og Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Sør-Aurdal FrP hadde forberedt to resolusjoner, som begge ble bifalt av årsmøtet. Den første omhandler lange skoleveger, og den andre nevner noe om hvordan kostnader til for eksempel hjemmebaserte tjenester til personer bosatt i andre kommuner kan dekkes inn.

Den første resolusjonen ble vedtatt å oversende til fylkesgruppa for oppfølging. Den andre resolusjonen ble vedtatt oversendt stortingsgruppa for oppfølging der.

Delegater fra Sør-Aurdal FrP var Tor Einar Fekjær, Line Sandli og Gunnar Heiene, de to sistnevnte møtte for fylkesstyret. Line Sandli og Gunnar Heiene ble også valgt inn til fast plass i fylkesstyret for to år. Dette medfører at vi får en sterkere posisjon til å fremme viktige saker oppover i det politiske systemet. Videre er Tor Erling Sætre fra Nord-Aurdal varamedlem til styret, så Valdres er godt representert. Olaf Diserud har ikke tatt gjenvalg som fylkesleder. Harald Eivind Bakke fra Gausdal valgt til ny leder.

Resolusjon 1
Maksgrense for skolevei for elevene i grunnskolen
Vi ser at flere av dagens kommuner prøver å etablere sentralskoler for å slippe å drifte mer enn en skole i kommunen. Dette kan være høvelig i mange små kommuner, men blir mer problematisk i kommuner med større geografiske avstander.

Vi har i Oppland sett eksempel på at det er forsøkt etablering av sentralskole for både barne- og ungdomsskole med reiseavstand opp mot en time og tre kvarter hver vei. Dette mener vi er alt for lang vei til å kunne være forsvarlig og heller ikke i tråd med barneombudets anbefalinger.

Våre skolebarn har ofte en aktiv tilværelse. Mange har lekser etter skoletid i tillegg til forskjellige sosiale aktiviteter innen kultur og idrett. Skolevei på over 100 minutter hver vei vil frata barna mulighet til å være med på mange fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet. Problemstillingen blir ikke mindre aktuell når flere små kommuner blir slått sammen til en.

I bl.a. Sør-Trøndelag og Akershus er det lagt føringer på fylkesnivå over hvor lang skolevegen kan være. Det er i disse fylkene gitt en begrensing på inntil en time hver vei. Dette bør også gjøres i Oppland.

Med bakgrunn i dette ønsker vi at årsmøtet i Oppland FrP gir fylkesgruppa i oppdrag å få en sak på dette til fylkestinget.

Resolusjon2
Betaling for kommunale tjenester i bl.a. hjemmetjenesten
Vi får stadig bedre råd og bedre kommunikasjoner. Derfor bygger vi ikke hytter lenger, men fritidsboliger. Boliger som benyttes både til hjemmekontor og til bolig i perioder der vi ikke trenger å oppholde oss på vår folkeregistrerte adresse.

Når vi går av med pensjon, eller i perioder hvor vi har lengre sykefravær, får vi også tid til å bo i fritidsboligene i lengre perioder. I disse faser av livet har vi ofte større behov for hjemmebaserte tjenester enn da vi er unge og friske.
 
Den typiske hyttekommune er en kommune der det er mye natur, gjerne en kommune ved sjøen eller til fjells, der naturen gir god anledning til rekreasjon fra en ellers stressende hverdag i byen. Dette er gjerne kommuner med spredt bebyggelse og lavt folketall. I mange av disse kommunene er det gjerne flere fritidsboliger enn antall innbyggere i kommunen.

Kommunene plikter å gi helsetjenester som f.eks. hjemmesykepleie til alle som oppholder seg innenfor kommunens grenser. Dette gjelder også når vedkommende er folkeregistrert i en annen kommune.

Den skatteinngangen som var ment å dekke disse tjenestene, går derfor til en annen kommune, og hyttekommunen får en uforholdsmessig stor andel av utgiftene. Dette slår uheldig ut for små hyttekommuner.

Vi mener derfor at det må innføres en ordning der tjenesteytende kommune kan få refundert kostnadene for disse tjenestene fra bostedskommunen til den som mottar tjenesten. På denne måten vil det bli samsvar mellom skatteinngang og tjenester.