Glimt fra Saudi-Arabia

SOLVEIG LIE

I tidsrommet 1990 til 1994 var familien min bosatt i Saudi-Arabia. I en serie på tre oppslag prøver jeg å gi leserne innsyn i et samfunn og en kultur som er svært forskjellig fra det vi opplever i Norge.

 

Fakta Saudi Arabia er som en stor familiebedrift. Der er det ikke nasjonalforsam-ling – ingen politiske partier er tillatt, og kongen utnevner regjeringen – som i stor grad består av familiemedlemmer. Kongen og hans brødre, nevøer, barn og noen barnebarn sitter på poster som statsminister, vise-statsminister, vise-vise-statsminister, forsvarsminister, utenriksminister, utdanningsminister, kommunalminister og innenriksminister osv. I 1932 grunnla Kong Ibn Saud det moderne Saudi-Arabia, og siden har alle kongene vært hans sønner. Han hadde 30 sønner fordelt på 22 koner. Borgerne har ingen politiske rettigheter. Hvordan kan det være å leve i Saudi Arabia som norsk kvinne? Dette er fra årene 1990 –1994 - i hovedstaden Riyadh.

Reise og ankomst
På vei til Saudi Arabia. Flyet gikk som regel fra Frankfurt. Det var alltid et svare styr og bråk med seteplasseringen før avgang. For en muslimsk kvinne kunne ikke sitte ved siden av en fremmed mann. Dette har nok endret seg nå – nå som man kan forhåndsbestille seteplasser.

Da flyet var i lufta, kom det en lang bønn til Allah gjennom høyttalerne. Vi følte alle at vi var i Allahs hender – og vi var på vei til Saudi.

En stund før landing ble det ekstra liv igjen. Da gikk den ene muslimske dama etter den andre inn på toalettet i vestlige klær, og ut igjen kom de i abbaya – som regel helt tildekket men med åpen glippe foran øynene. Eller nesten maken til de blå fra Afghanistan med netting foran ansiktet. Bare at i Saudi var alt stoff på kvinner svart.

Siste frist for å få på seg abbayaen var på det aller første toalettet på flyplassen. Med vestlige klær gikk man ikke en meter til.

Det var lange køer for oss ikke-muslimer for å få kontrollert alt vi hadde med oss. Alle videoer, barne-tv-videoer, ble tatt til side for kontroll. Vi fikk hente de ca. en uke senere.

Kofferter og vesker ble selvfølgelig endevendt. På den tiden hadde jeg “almanakk” i veska. Bakerst i den var det som regel noen nyttige opplysninger, blant annet et verdenskart. Mannen bak skranken tok en fet svart tusj og lagde et stort kryss over Israel. Etter hvert skulle vi bli mer kjent med brede, svarte tusjer.

Abbayaen
Selv om jeg var aldri så norsk, var det helt utenkelig å gå ute i gatene uten abbaya. Da ville jeg vært fritt vilt og blitt trakassert. Til og med fengslet, ble det sagt. Den sjansen tok man virkelig ikke.

Abbayaen er svart med silkeaktig stoff og krøllfri! Den måtte knytes i halsen og rekke helt ned til anklene. Den var så tett i stoffet at ingen så at jeg bare hadde shorts under. Håret måtte dekkes med et tilhørende svart skaut – det hadde ofte litt fine blonder. Svart – selvfølgelig. Det ble kalt design.

Saudiske kvinner derimot, brukte i tillegg til dette også et svart slør foran ansiktet som ble knyttet bak hodet med litt tynnere stoff rett foran øynene, slik at de så vidt kunne se ut. Mange hadde svarte lange hansker i tillegg.

Hud skulle ikke vises. Men vi “vestlige” slapp med abbayan og skautet.
De gangene jeg har lånt ut abbayaen med fullt tilbehør til skoleelever i Norge, og lært de litt om muslimske skikker, så får de alltid 6 i KRLE!
Det gjelder å vite noe læreren ikke vet.

Brede, svarte tusjer
Det kom ikke post til Saudi. Det var jo ikke noe postvesen, det var ikke adresser heller, for den saks skyld. Posten vi fikk, fikk vi når noen reiste til Norge.

Da hadde de med seg et lass med aviser nedover. Noen lykkelige ganger hadde jeg fått Aftenposten for tre uker tilbake minus de avisene som var blitt inndratt på flyplassen. Det var som regel halvparten. Alle bilder av damer – spesielt de med nakne skuldre, var tusjet over. Med svart, bred tusj. Spesielt var de interesserte i en annonse for ColorLine, hvor jeg senere skjønte at det var bilde av en kvinne i badedrakt.

På butikken, rett over gata, solgte de Burda Mode. Alle damene, og der var det jo bare damer,  var tusjet over. Med bred, svart tusj. På alle sidene!
Det må være en forferdelig kjedelig arbeidsplass der du må bla deg gjennom alle aviser og alle blader og tusje over damer?