Bli med på Hagefugltellinga!

TROND ØIGARDEN

Til helga er det klart for den årlige hagefugltellingen. Den 30.–31. januar er det telling av hagefugl i hele Norden. Dette er en telling som alle kan delta i.

Blåmeisen er etter kjøttmeis den vanligste arten i norske vinterhager.

Jo flere deltakere, jo bedre blir datagrunnlaget, og dermed øker mulighetene for å se mønstre i bestandsutviklingen til de vanligste hagefuglene.
Fjorårstellinga var god, da ble det telt fugler i 6 300 hager i Norge.
 

På landsbasis er det er kjøttmeis, blåmeis og skjære som topper lista over de vanligste hagefuglene. Deretter er det større variasjon mellom landsdeler og år, blant annet på grunn av invasjonsarter.

Arter som er på fremgang er pilfink, kjernebiter og stillits. Mens flere av finkefuglene, som grønnfink, grønnsisik og gråsisik har vist en tilbakegang. Det er spennende å følge med på slike utviklinger. Det ble i 2015 sendt inn rapporter fra 59 hager i Valdres, som er et resultat vi kan være fornøyd med og som vi håper blir gjentatt!

I vinter er det rapporter om flere bokfinker i distriktet.
Vanligvis trekker de ut av Norge om vinteren.

Vær med å gi ditt bidrag til hagefugltellingen – la oss gjenta eller aller helst slå resultatet fra 2015!

• Rapporter hagen din på denne nettsiden.

Leder i Ørrin – Norsk Ornitologisk Forening Valdres lokallag, Trond Øigarden svarer gjerne på spørsmål og kan hjelpe med registrering av telledata (trondoi@online.no/950 77 558).
 

Høsten 2015 var mild og lang, kuldegradene lot vente på seg. Dette kan ha ført til at flere fugler enn vanlig har blitt igjen i innlandet. I min hage i Aurdal har det i hele vinter vært bokfink, gråtrost og mye mer grønnsisik en vanlig. Hagefugltellingen kan vise om dette er en generell trend.

Dompapen er julekortfuglen. Den spiser helst den maten som har falt ned på bakken.
 

Fuglefôring har lange tradisjoner i Norge, og interessen er økende. Tidligere var det nok helst brødsmuler og andre matrester som ble kastet ut til fuglene, men fra omkring år 1700 dukker juleneket opp i tradisjonen. Spekk har også vært vanlig å henge ut etter slaktetida. De vanligste fuglene i juleneket er gråspurv, gulspurv og dompap, og de siste tiåra har det blitt stadig mere pilfink. På spekket kommer gjerne meiser og hakkespetter. Men det er særlig muligheten til å kjøpe solsikker og annen spesialtilpassa mat som har ført til økningen i fuglefôring.
 

En god fôringsplass kjennetegnes av passe med skjul for fuglene og en variert meny. Trær og busker ved fuglebrettet øker tryggheten for fuglene. De er hele tiden på vakt for spurvehauk og spurveugle og vil derfor foretrekke fôrplasser med godt skjul i nærheten av brettet. For å unngå at katter utnytter skjulet, kan man fjerne kvister nederst på busker og trær. I tillegg til solsikkefrø bør en fôring ha meiseboller, jordnøtter og gjerne flere andre fôrslag. Havre er favorittkosten til gulspurven og spekk er fint for meiser og hakkespetter. Det er en fordel å bruke fôrautomater, da blir det mindre søl og mindre fugleskitt i maten. Renhold er viktig, da det kan forekomme noe salmonella hos fuglebrettgjestene.

Pilfink sammen med to grønnsisikker.
I motsetning til gråspurven som går noe tilbake har utbredelsen av pilfinken økt.

I utgangspunktet er fuglene tilpasset livet i den norske vinteren, men fuglefôringa fører til noe større overlevelse. I tillegg har solsikkene bidratt til spredning av pilfink og spettmeis nordover dalførene på Østlandet. Et annet viktig aspekt ved fuglefôring er selvsagt ønsket om et yrende fugleliv utenfor kjøkkenvinduet. Fuglebrettfuglene skaper trivsel og glede for mange mennesker.

Stillits er en art som har økt noe i antall.
Enkelte i Valdres kan være heldige å få den på fuglebrettet.

Ved å følge med på fuglebrettet er det mye å lære om fuglenes adferd. Det er spennende å følge med på hvilke arter som kommer på fôringa, og plutselig en dag sitter det en sjelden gjest der. Kommer spurvehauken eller spurveugla, blir det skikkelig action, med full alarm i fugleflokken.
 

Derfor: Sett av noen minutter lørdag og/eller søndag, noter ned det høyeste antallet av hver art du ser og rapporter det inn!