Sist oppdatert:
03.01.2016 16:29 |
Fortsatt mye å hente på føreradferd
STIG ANDERS OHRVIK, DAGLIG LEDER I
TRAFIKKFORUM
125
mennesker mistet livet i trafikken i Norge i 2015. Det er det laveste
antallet siden 1950, melder Statens vegvesen.
– Det er et betydelig lavere tall enn tidligere. Det er bra, men det er
fortsatt altfor mange som sitter igjen med savn etter noen de mistet
foregående år, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til
NRK.
Til Aftenposten understreker vegdirektøren at sjåføren har ansvar for de
andre i bilen, og han ønsker bilistene godt nytt år med oppfordringer om
å holde seg edru, bruke bilbelte og følge fartsgrensen.
- Å få førerkort er en enorm tillitserklæring, og de aller fleste
forvalter den tilliten på en god måte, sier Gustavsen til
Aftenposten.
Fremdeles er det møteulykker og utforkjøringer som dominerer
statsstikken, og det er hovedsakelig personbiler som er involvert i
ulykkene.
- Det er også en bekymringsfull økning av ulykker blant personer i
fotgjengerfelt og blant eldre mennesker, sier veidirektøren i en
pressemelding, og han legger til at distraksjon seiler opp som en av de
største utfordringene for trafikksikkerheten.
- Både barn i baksetet, dagdrømmer og bekymringer, GPS-utstyr,
smarttelefoner og pratsomme passasjerer kan ta oppmerksomheten vekk fra
kjøringen, sier Gustavsen.
Selv
om vi kan glede oss over stadig lavere antall drepte og hardt skadde er
det altså fortsatt rom for forbedring i føreradferd. Samtidig som vi vet
at vi må tilbake til 1950 for å finne lavere dødstall i trafikken, må vi
fortsette å arbeide frem mot 0-visjonen, visjonen om at ingen skal bli
drept eller alvorlig skadd i trafikken.
En studie som
TØI
har utført, viser at nedgangen i antall drepte i perioden 2000 - 2012 i
hovedsak skyldtes sikrere biler og lavere fart. TØI skriver at økt
utbredelse av ulike typer sikkerhetsutstyr på biler har bidratt mest til
nedgangen. De største bidragene kommer fra forbedret passiv sikkerhet
(testresultater i Euro NCAP) og økt utbredelse av elektronisk
stabilitetskontroll (ESC). Dernest kommer en tendens til lavere fart,
som har vært mest tydelig fra 2006 og framover.
Samtidig kommer det frem i undersøkelsen at det bare er 31 % av
nedgangen i antall drepte og hardt skadde forskerne er i stand til å
finne forklaring på. Effekten av sikrere biler og tryggere veier er mye
lettere å måle enn endret føreradferd. Det er med andre ord gode
holdepunkter for at påvirkning av føreradferd står for en en større del
av forklaringen på nedgangen i antall drepte og hardt skadde enn hva som
fremgår av undersøkelsen, selv om denne også tydelig peker på økt
beslutningskvalitet på fartstilpasning og bedre holdninger på bruk av
sikkerhetsutstyr som viktige bidrag.
Lavere fart må nødvendigvis tilskrives føreradferd, og vil dermed sammen
med bruk av bilbelte utgjøre de elementene i undersøkelsen som klarest
peker på føreradferd. Dette er også to av de elementene vegdirektøren
trekker frem, samtidig som han altså peker på problemet med at føreren
blir distrahert.
Det er selvfølgelig først og fremst gledelig at nedgangen i antall
drepte og hardt skadde fortsetter. Det er videre betryggende at
vegdirektøren deler vår oppfatning av at det fortsatt er mye å hente på
føreradferd. Det er et synspunkt som understreker betydningen av den
formelle føreropplæringen. |