Kjære lærere, rektor, foreldre, familie og venner!

10. KLASSE SIN TALE PÅ AVSLUTNINGSFESTEN

Først og fremst så vil vi takke Hedalen barne- og ungdomsskole for alt dere har gjort mot oss igjennom 10 år! Dere har lært oss utrolig mye, dere har fått oss til å føle oss trygge, og dere har gjort mest mulig for en bra grunnskolegang!

Foto: Arne G. Perlestenbakken.
Klikk her for å se stort bilde.

Vi har vært her i ca.1900 dager av vårt liv, og dere har fått oss til å trives uansett om skolen var morsom eller ikke. Når vi tenker på alt vi har opplevd her frem til nå, er det så utrolig mye, og det takket være dere.

Vi er også utrolig takknemlige for en 1-10 skole her i Hedalen, og vi håper at de som kommer etter oss, får oppleve det samme som vi har opplevd. Vi er helt sikre på at 1. klasse synes det er trygt og godt å ha 10. klasse på samme skole som dem selv, for vi husker selv da vi begynte i 1. klasse, hvor godt det var å ha 10. klasse der som beskytta oss og hjalp oss når det var ting vi ikke kunne eller ikke hadde lært enda.

Vi var 15 som begynte i 1. klasse i 2006, og vi må si det var en spent gjeng som møtte opp på første skoledag, men det tok ikke så lang tid før noen ikke synes det var så spennende å være 1. klassing likevel!

Kirsten møtte opp som en blid og hyggelig lærer, som skulle vise seg å være vår kontaktlærer i hele fire år, og at du holdt ut det skjønner ikke vi!
Det var vel kanskje mest Lars Andreas og Herman som utmerket seg særlig som rampeunger, men vi andre var vel ikke helt gullunger vi heller.

Kirsten vi kommer aldri til å glemme alle de fines hagefestene i hagen din på slutten av hvert år! Selv om bananene på sjokoladekaka de ikke var like populærere for alle, var Ole Morten en som aldri takka nei, og han spiste derfor opp alle sine. Til den siste hagefesten skulle vi lage underholdning, og Marie og Lina lagde sang til Gunhild og Kirsten som en takk for noen fine år!
Det er vel ikke til å skjule at vi lenge trodde du hadde en ekte gris bak garasjen, men vi fikk jo fort bevist at det rett og slett bare var en kompostbinge.

Når det gjelder den musikalske biten, så har vi deg å takke for at vi ble så glad i musikk! Vi fikk prøve alle mulige rare instrumenter, og i tillegg kunne vi utallige mange sanger.

Vi følte vel kanskje at du var litt streng mot oss, men vi har jo skjønt i ettertid at du bare behandla oss som vi fortjente, men jammen hadde vi mange fine stunder sammen også! Så Kirsten, vi takker deg for fire fine skoleår og en bra start på den lange skolegangen!

I tredje og fjerde klasse skjedde det en del forandringer, Synnøve sluttet dessverre i klassen vår, men det startet to nye jenter! Julia fra Tyskland, som dessverre dro tilbake noen år senere, og Manon fra Nederland som heldigvis fortsatt er her sammen med oss!

På mellomtrinnet kom det en koselig gutt fra Nes, Andreas, som vi fort ble glad i. Han spredde mye glede og det var en tung avskjed da han slutta på Hedalen barne- og ungdomsskole.

Gunhild, vår favoritt! Du fulgte oss i sju år, og det gikk altfor fort, og da vi mista deg i 7. klasse var vi helt ute av oss. Vi kunne ikke se for oss en skoledag uten deg. Talene ble lange, og tårene trillet da vi måtte ta avskjed med deg. Du var med på både oppturer og nedturer, men selvfølgelig hadde vi mest oppturer, da. Tusen takk for at du kvessa blyantene våre når vi ikke gadd! Selv om vi ikke alltid hørte på deg. så var du fortsatt like glad i oss, og vi var minst like glad i deg, og ikke glem at det vil vi også alltid være, uansett!

Da har vi deg og takke, Anne Margrethe, som inspirerte oss på nye musikalske veier, og du skal vel også ha mye av æren til at vi ofte ble kalt «den musikalske klassen».

Du møtte oss i 5. klasse som helt ny i Hedalen, og vi må innrømme at vi trodde du var 28 år, for vi hadde jo aldri møtt deg før. Det viste seg at du var en del år eldre, men ikke så særlig mange!

Det som virkelig har satt spor fra deg er den naturgleden du har gitt oss! Alle de vakre turene med deg både til fots, på sykkel, på ski og i kano!

Urdevatnet, Nevlingen, Onsknatten, Valdres Alpintsenter, Fjorda, Storaustjern, Rafting i Begna, Flå og Bjørneparken for å nevne noen av turene! I den forbindelse vil vi også takke foreldrene, for uten dere hadde det ikke gått an å gjennomføre alle turene vi har hatt. Dere stiller alltid opp med kjøring og henting osv, tusen takk!

På idrettens side lærte du oss en helt ny sport, Ultimate! Vi ble jo ganske gode og var på flere turneringer i Hønefoss-området som endte opp med 1. plass! Vi hadde mange timer trening og veldig mye moro!
Vi hadde deg kjær, og du hadde alltid hjemmet ditt åpent for oss!
Vi vil aldri glemme deg og som du sier: «Dokker vil alltid være ungan mine», og ja, det vil vi alltid være!

Lisbeth, en engelsklærer for seg selv! Vi gleder oss til alle engelskprøvene vi får tilbake den dagen vi gifter oss, for du har jo lovt oss det, om du ikke får retta prøvene før, så er de i hvert fall ferdigrettet til bryllupet. Humoren du bringer til klassen, gjorde hver engelsktime underholdene, og vi kan ikke huske en engelsktime du har vært ordentlig sur, men du har nok glimta til i blant. Du var flink til å skjule hvilke eksamensfag vi kom opp i, og med pokerfjeset ditt var alle sikre på engelsk, men slik ble det altså ikke.

«Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme», sitat Ibsen! Kan dere gjette hvem vi skal prate om nå! Ja, dere hadde nok rett. Arne Martin, vår gode lærer i både norsk, tysk og Beatles. Ikke en tirsdag uten «høytidsstund», og da selvfølgelig Beatles musikk.

Det er vel ingen som er mere litteraturelsker enn deg, og vi må si det har smittet over på de aller fleste! For deg var det viktig at vi leste alle tekster med andakt og følelse. Du har prata mye om eksistensialisme - det å velge det gode fremfor det onde. Spesielt rundt eksamenstider, og du klarte nok ikke å skjule gleden over at halve klassen fikk norsk muntlig.

Du har prata om hvor mye vi kommer til å savne Hedalen skole når våre 10 grunnskoleår er over, spesielt hvis vi begynner å prate om hvor godt det blir å være ferdig, eller hvis tidligere elever kommer tilbake! Vi kommer til å savne skolen masse, ja, og sannheten bak at vi gleder oss til å bli ferdig, er ikke å slippe Hedalen skole, men å slippe masete foreldre, haha!

Så har vi vår gode pensjonistkontaktlærer Rolfern, altså Rolf Gunnar!
Vi hadde deg som rektor i starten av vår skolegang, og du kom tilbake til avgangsåret vårt da vi var i nød, sporty gjort.

Du steppet inn på siste etappe for to sterke kvinner som hadde gjort jobben sin, og jammen gjorde du den også!

Du har stilt opp for oss på mange forskjellige måter, og vi vil spesielt trekke frem trafikalt grunnkurs og knivlaging! Du kan det aller meste og mente nok at vi også burde kunne det du spurte om så det var ofte vi fikk høre: "Hallo, kan dokker ikke det?"

På tross av din alder har du stilt opp for oss og vært sjenerøs! Du har alltid noen gode historier å fortelle og alltid et smil på lur! Senest denne uken var du med oss helt til Kroatia for å markere at 10 års skolegang var over! Vi storkoste oss sammen med deg, og håper at du koste deg med oss også!
Vi er utrolig takknemlig for alt du har gjort for oss det siste året!

Rektor Arne, tusen takk for den du har vært mot oss! Du har vært tidenes rektor, og alltid i like godt humør! Sist du var rektor her, spurte vi deg om vi kunne få lønn for å gå på skolen, minst 20 kr i timen, det fikk vi altså ikke, men i dag kan vel alle avgangselevene skrive under på at vi har fått lønn for 10 års skolegang med så flotte vitnemål!

Vi vil takke foreldrene masse for alt dere har gjort for oss våre første 15-16 år av livet. Hver morgen i ca. 1900 dager har dere stått opp å vekt oss for at vi skal rekke skolen, som var en jobb i seg selv. Dere hjalp oss med lekser uansett hvilken motivasjon vi hadde til å gjøre dem, for dem gjorde seg jo ikke selv.

Som sagt har dere kjørt og henta oss uansett hvor vi har vært, og det er noe vi håper dere fortsetter med. Vi skal nå flytte fra Hedalen og dere, men husk at vi har dere kjær og at vi kommer tilbake på besøk! For vi er helt sikre på at uansett hvordan det blir å flytte for seg selv, så er maten hjemme aller best, og der vi også får mest kjærlighet!

Vi fikk en minnerik avslutning på noe som har vært bra, og det vil bli rart og ikke se hverandre hver dag til høsten!

Vi hadde en fantastisk tur til vakre Lopud, og som Stig sa siste dagen da han lå på flytemadrass på sjøen: "Jeg har aldri kost med mere før", og jeg tror det var mange andre som kjente på den samme følelsen!

Vi vil gi en ekstra takk til alle foreldre som var med oss på klassetur!
Vi blir nå spredd til forskjellige skoler hvor vi skal fortsette vår skolegang! Østfold, Vestfold, Ringerike, Bergen, Gjøvik, Leira og Hadeland, virkelig en spredd gjeng, men Hedalen vil alltid være et sted vi kommer tilbake til, og alltid vårt barndomshjem!!

Så igjen, tusen takk for 10 fantastiske år her på Hedalen barne- og ungdomsskole, disse årene vil aldri bli glemt! Tusen takk!

- 10. klasse ved Hedalen barne- og ungdomsskole 2016, kull 2000.