Sist oppdatert: 06.06.2016 06:42

En takk til Sigrid og Lars

 

ELDOR BRÅTHEN
Noen ganger kan fjernsynet være veldig all right. For noen kvelder siden klemte TV2 til med et meget informativt program om tørrfisk. Med Arne Hjeltnes som programleder ble det alt annet enn tørt og kjedelig.

TV-tittinga vår denne kvelden var litt tilfeldig. Vi hadde ikke studert programmet og hadde vel blitt ved TV2 om de ikke hadde tatt reklamepause. Vi svitsjet raskt over på NRK, og hadde mer enn flaks. NRK hadde nettopp startet et program fra Pasvik med bjørnekjenneren Herman Sotkajærvi. Navnet virket umiddelbart kjent, og det tok ikke lang tid før vi mintes vår egen forfatter og bjørnekjenner: Edvard Elsrud og en samtale med han.
Edvard hadde skrevet bjørnebok. Manuskriptet var sendt til trykking, muligens siste korrektur, og han hadde i siste øyeblikk klart å få kontakt med en Herman Sotkajærvi som hadde et rykende ferskt bjørnefoto, og få det med i boka.

Episoden var på mange måter typisk Edvard. Han hadde sitt uovertrufne historiske materiale etter farbror Elling og andre kilder. Samtidig var han stadig våken for det som skjedde av aktuelle og interessevekkende hendelser. Han var en knakende god visedikter og forteller, og visste å formidle kunnskap på en underholdende måte. Kombinasjonen kan være vanskelig å akseptere, og forskere og andre spesialister med svakere formidlingsevne og mindre sans for en god historie, kunne i enkelte tilfelle la seg forlede til urettmessige påstander om manglende seriøsitet.

I år ville Edvard ha fylt 90 år, og Sigrid og Lars Elsrud har nylig lansert en ny internettside om faren: www.edvardelsrud.no.  Etter min oppfatning lover den meget bra. Du kan undersøke sjøl.

Fossbrøtta har sunget mange vers siden Edvard forlot sin gamle skrivemaskin så altfor tidlig. For oss som levde da de kom ut, er det tid for å hente Edvard-bøkene fram fra bokhylla igjen, gjøre dem kjent for nye lesere, og for å takke Sigrid og Lars.

Hjertelig takk for at dere, i beste Edvard-ånd, tar vare på den rike arven dere har fått å ta vare på, og deler den med oss alle; bygda vår og samfunnet ellers til gagn og glede.