Takk til bygda!

RUTH HEIDI GRØNBEVK

Jeg har lyst til å takke folket i Hedalen for den imøtekommelsen vi opplever i forhold til vår jobb som beredskapshjem.

Vi har vært så heldig at det har kommet barn til oss i forkant av julehøytiden i 2014 og 2015. Det vi da har opplevd. er at når vi på lille julaften reiser rundt med våre barn, så har mange av våre venner en liten ting til våre ekstrabarn.

Når jeg sier til vennene våre at det er så trivelig, så svarer de «å det sku jo bare mangle, det e jo bare en liten ting». Men for disse barna så er det ikke bare liten ting. De opplever å bli sett slik våre barn blir sett. De får gjerne også kommentaren; «Velkommen til Hedalen, vi glede oss til å bli kjent med dere /deg».
Disse ordene, og den lille tingen, gjør så utrolig mye for disse barna som står i den situasjon de gjør, de føler seg velkommen og sett.

Så takk til dere alle for deres imøtekommenhet, det setter vi stor pris på!

Å jobbe som beredskapshjem
Å være beredskapshjem betyr å være et hjem som er klar til å ta i mot barn som må akutt plasseres for at de av en eller annen grunn ikke kan bo der de bor, enten det er hos foreldre, øvrig slekt, fosterhjem, med mer. Som beredskapsmor har jeg vakt og må ha telefonen med meg døgnkontinuerlig. Beredskapshjemmet blir oppringt av vakt hos beredskapsenheten, min nærmeste arbeidsgiver, som gir noe informasjon rundt saken og når den/de trengende barnet/barna eventuelt kommer hjem til oss.

Når barna er kommet, vil det variere hvor lenge de blir, alt fra døgn til måneder. Dette avhenger av saksgangen og prosessen, skal barnet/barna flytte hjem igjen, eller skal de i fosterhjem.

Som beredskapshjem er jeg ansatt på kontrakt igjennom staten. Vi leverte politiattest, det ble innhentet anbefalinger fra venner og tidligere arbeidssted, og ikke minst var det flere hjemmebesøk der alle familiemedlemmer ble snakket med.
 
Som vi hos oss sier, så har vi en flott jobb. Vi får gleden av å bli kjent med så utrolig mange fine barn som beriker våre liv. Vi lærer oss å se på livet fra en litt annen vinkel, og man setter så utrolig pris på disse små ting som skjer i hverdagen og livet.

Dette er en jobb der vi jobber hele familien, selv om det er jeg som har arbeidskontrakt som beredskapshjem. For å være beredskapshjem må hele familien ønske å ta disse barna inn i familien, som en del av oss. Hjelpe dem dette vanskelige stykke på livets skole og se dem godt plassert i trygge hender, for videre møte fremtiden.

Har du vurdert fosterhjem?
Det er så utrolig mange barn som trenger fosterhjem. Jeg ønsker å formidle et viktig budskap til dere sambygdinger; har du overskudd og kjærlighet å gi, et rom ledig etter egne barn som har flyttet på hybel/stiftet eget bo, så finnes det barn som trenger deg.

Jeg har snakket med en del mennesker som ikke har et bra syn på barnevernet. Det florerer med artikler og omtaler på nettet hvor det fremkommer at barnevernet har kommet noe uheldige ut, disse sakene blåses veldig opp. Jeg tenker det er mennesker som jobber i dette systemet, og ja det skjer dessverre menneskelig svikt, det har det gjort i hundre år og vil skje videre i fremtiden. Men barnevernet er underlagt taushetsplikten og kan ikke gå ut i media med sine saker. De kan ikke dementere eller bekrefte.

Uansett; dersom dette brukes som argument for at vi ikke skal gå inn og hjelpe barn som trenger det, hvem skal stå opp for barna?

Noen synes det høres skremmende ut å ta imot en fremmed. Disse barna må forholde seg til mange fremmede. Barna har ingen valg, de må klare det. Da kan vel vi voksne også kunne klare å bli kjent med det fremmede barnet?
 
Andre mener at man har så utrolig nok med sitt eget, og sine egne. Ja, noen har sikkert det, men stort sett så er det små ting vi henger oss opp i. Disse barna vil bli en så stor berikelse, og man vil lære seg å se disse småtingene som en bagatell i hverdagen.

Du får så betalt i form av at etter en stund sier de «god natt» tilbake! eller sier; «nå kan du sitte hos meg å lese», eller smeller med døra og skriker. Da har barnet/barna falt til ro, er blitt trygge, tørr å spørre, tørr å si ifra, -og det, det er så utrolig ubeskrivelig godt å oppleve.

Jeg tenker vi her trenger barn til bygda, og barn trenger gode hjem. Tenk for en berikelse for et barn som har opplevd minimalt her i livet, å kunne komme til Hedalen å kunne gå ut å ake, sykle, lage pinnebrød, gå i elva å fiske, være i et miljø der det skjer så utrolig bra ting. Ha et barn som setter pris på at vi ikke stresser rundt men har tid til å bare være og gjøre slike flott ting sammen barna.

For å kunne bli fosterhjem så bør/må man ha pride-kurs, alternativt vil man få et intensiv kurs.

Halstein og jeg gikk pride-kurs først. Det er et utrolig flott samlivskurs og kan ikke bli fullrost nok fra vår side. Du lærer så utrolig mye om deg sjøl og om din partner. Dere får spørsmål og oppgaver som må besvares. Man er i grupper med andre der det er rollespill og oppgaver som man vokser på å gjøre.
Dersom noen har vært inne på tanken om å bli fosterhjem håper jeg at dere realiserer tanken.
 
Kjersti Jordet jobber gjennom Frelsesarmen, jeg jobber gjennom staten, og Magnus Bruskerud er selv fosterbarn. Vi stiller oss gjerne til disposisjon på en lørdagskafe for helselaget, der vil vi kunne svare på spørsmål vist noen har noe de tenker på.

Håper at det kommer noen som vil ta stege fullt ut, å hjelpe et barn som virkelig trenger en god oppvekst!

Varm hilsen fra Ruth Heidi