Det historiske hjørnet
Amerikabrev fra Tidemand Sørlie til Broder Iver Sørlie (1934)
 

Washkish Minn Nov 29, 1934
Kjære Broder med frue

For det første skal du ha så mange takk for aviser og bøker som du har sendt. Det siste om Hedalens kirke er i særdeleshet velkomment. Det vekker til live alle minner fra det første til det siste som vi alle fikk være tilsammen. Ja, nu hviler besteforeldre, foreldre og søsken i dens sol og skygge. Gud alene vet, formodentlig blir jeg den neste av familien som må hvile i fremmed jord. Men det står jo at vi skal samles fra alle verdens hjørner når tiden er inne. Ja, takk så meget for alt og Gud velsigne og gi dere alle en Gledelig Jul og Velsignet Nyttår.

Jeg forstår av ditt brev at også Oline Aasen er bortgangen. Jeg har ikke hørt derom. For hun døde også av kreft som du nevnte at hun hadde. Det er svært så mange som dør av den sykdom. Det er også meget kreft blant folk her også.

Du spør etter flere her, men siden Syver Bertilrud ble borte, så hører jeg nesten ikke fra noen av dem. Har skrevet til Karie Bertilrud Rodegaard flere ganger, men ikke fått svar, så jeg har gitt det opp. Hennes adresse er Fox. PO. Minn. John Klemmetsrud har samme adr. Kari Nordrum har jeg heller ikke fått brev fra siden Syver døde.

Nordrum lever nu i Rothsay. Sønnen Melvin driver så vidt jeg vet farmen. Erik Klemmetsrud er så vidt jeg vet flyttet til Grand Forks North Dakota, formodentlig til sin datter Karie. Hun er gift med en skolemann og lever der. Jeg har ikke treft noen Hedøl på flere år nu, for jeg har ikke vært på de siste Valdres-møter. De har vært så langt unna så jeg har ikke hatt tid eller råd til å ta den fornøyelse. Var sørgmodig av at jeg ikke kunne dra sist sommer og treffe Islandsmoen. Det er en mann som det er godt å få se og tales ved og så kunne han fortelle om alle fra der hjemme så det føltes som et kort besøk hos dere. Det var en gledelig overraskelse å finne navnene deres i kirkeboken. Det er sant, hvem er de to gutter som bærer Relikvieskrinet på parade? Jeg tror jeg har hørt det en gang, men glemt det. Sendte Olgas til henne i St Paul og hun vil formodentlig la høre fra seg.

Signe og Clara er også i St Paul. Har husarbeide og nokså gode plasser. Agnes arbeider for tiden som salgsdame i vinter. Jeg er ikke bekjent med hva de selger, men de reiser fra by til by og reiser nu i syden. Er meningen de skal komme til Minnesota til våren. Hun var i Yellowstone National Park i sommer. Arbeidet for et slags turistselskap. Hun har godt for å komme seg frem blant folk og så liker hun å se landet og nu får hun en sjelden anledning. Til å ta en sådan tur som hun nu gjør bare for å se ville koste opp i de tusener og så vil hun se en hel del mer enn om hun skulde dra som turist.

Vi har nu kommet i rolighet etter en av de verste valgkamper som vi har hatt og kan nu puste fritt for en tid igjen. Roosevelts regjering vant en glimrende seier. Håper at landet vil vinne derved. Ja, Roosevelt gjør så vidt jeg forstår det aller beste han kan og han er en sjelden begavelse og viljesterk mann. Men så har han også den vanskeligste oppgave som noen President av the Forenede Stater noensinne har hatt å utrette. Håper at han vel må ha hell med å bringe landet på fote igjen. Ja, hårde tider og arbeidsløshet er det over hele landet, verst i de største byer. Men om folk ville brukt litt omtanke og forsiktighet, så tror jeg iallefall at det meste kunne være unngått. Men mens arbeide var fulltopp og lønninger var himmel¬høye, så satte de overstyr hele fortjenesten og gikk i gjeld ved siden av, så hele landet var som en rykende ruin. Det går fort og lett å rive ned, men smått og sent og tungt å bygge opp igjen.

Hva oss her angår, så er vi bedre stillet enn de fleste. Vi tjente ikke så meget, men til gjengjeld så levde vi mere forsiktig og ved siden av så har ikke denne usedvanlige tørkeperiode truffet oss så hårdt som mange andre steder. Vi fikk nokså nær middels avling, så her rundt har man nok til eget behov og litt å selge. Men prisene har lenge vært så lave at det er hårdt å klare de nødvendige utgifter. Det ser dog nu litt bedre ut enn hva det har gjort de to forrige år. Håper at vi er over det verste.

Hils Søndre Lies og så mange takk for beretningen jeg fikk med ditt brev fra ham. Hils også Ole Sørlie. Han får ta børsa og komme, så skal vi gå og se om vi ikke kan skyte en hjort. De kommer ofte inn i haven ved huset og besøker oss. Jeg har sett så mange som seks på en gang nede på slåttelandet ved elven en ¼ mil fra huset. De er pene å se på og på en måte morosamt å ha rundt, men de gjør nok en del skade på avling, for de lar seg ikke stenge ute med noe slags gjerde.

Vi er nokså bra med helsen. Alle her er stive og skrale av arbeide og alder, men det kan vel ikke bedre ventes. Glem ikke å hilse moster og all andre slekt og venner.
Ønsker dere alle en Gledelig Jul og Velsignet Nyttår

Fra Eders Broder og slegtning. T.M.Sorlie

P.S. Vi har nu tapt vårt Postoffice og vår Postoffice-adresse er nu Washkish Minn. Vi får dog vår post levert til huset som før med postbud, men det er ikke så bekvemmelig for mange ting som når vi hadde officen her.