Prosjekt perfekt…

SIGRID BREDSEN FOSSHOLT

– Du har ett hull i sokken din! Og mer skal det ikke til for å falle på rankinglisten. Prosjekt perfekt har ikke rom for hullete sokker.

#supermammagårforgull
Nå går snart startskuddet i den prestisjefylte konkurransen #verdensbestemamma. 1. desember braker det løs. De mest drevne har nok startet de mentale forberedelsene allerede ved sommersalget og har en bunke med rykende ferske julekort ferdig påskrevet.

Skal du ha sjanse til å hevde deg, bør du ha hjemmelaget pakkekalender til barna dine. Jeg har altså to uker på meg til å kjøpe 3x24 pakker. 72 gaver! Gavene bør være pedagogiske, miljøvennlige, ikke for usunne, de må falle i smak hos prinsen og prinsessene slik at de har noe å fortelle til vennene sine, det bør også være innslag av å tenke på andre – motsatt adventskalender. Kalenderen bør være nyskapende og kreativ slik at venninnene blir imponert. Og så må jeg ikke glemme å legge ut bilde av den på facebook, slik at alle ser for en god mor jeg er. Puh! Og så starter selve julen…

Noen konsekvenser av å hevde seg i eliten kan være sure mødre, bortskjemte unger, dårligere økonomi og forurensning.

Gjenbruk – byttedag på Nes
Jeg blir sprø av alle plastlekene som blir ødelagt etter en-gangs-bruk. Det skaper utrolige mengder med rot og enda mer søppel – *se pakkekalender 3x24 gaver!

Her om dagen dro jeg med meg familien til Nes på byttedag. Jeg tok mot til meg og dykket ned i kjelleren. Da jeg omsider kom til overflaten, hadde jeg en hel søppelsekk fylt med ting og tang jeg hadde glemt at vi hadde.

Da vi vendte hjem igjen, hadde vi byttet til oss ett par ski, en krute god sykkelhjelm, to lettleste bøker til skolejenta, to kjoler, et tog med henger og en sau til minstemann.

Prosjekt perfekt – og generasjon prestasjon
Problemet er bare at i dag skal alle ha det beste av det beste, det nyeste av det nye og det kuleste av det kule. Sportsutstyr er ingen unntak. 10-åringer bør ha et par ski for skøyting, klassisk, hopp, slalåm, twintip, osv , osv. Selv om sykkelhjelmen var så god som ny, hadde den kanskje ikke de rette fargene eller det rette merket? Prosjekt perfekt skaper en god del forsøpling og forurensning og generasjon prestasjon kan ikke bruke gamle ski. De må jo ha den beste glien for å vinne!

#verdensbestehusmor
Alt er en konkurranse – også den beste husmoren får en plass på pallen og medalje. I et hjem er det alltid noe som bør ryddes eller vaskes og for å klare å slappe av kreves det nå at man setter av tid til mental trening. Kunsten er å oppnå selvbeherskelse til å se på at gulvene er klissete av merker etter sko, brødsmuler, inntørket tyttebær – hyggelig minner fra høstens matauk (jeg skal ikke gå inn på hjemmelaget mat og selvplukk…). Små håndavtrykk i lav kveldsol kan være en utfordring for sjelefreden. For min del går det ganske greit å leve i dette kaoset – de indre konfliktene oppstår gjerne først når det kommer besøk.

Furu er hot
Og huset skal ikke bare være rent, men også pent. Furu er hot leste jeg nettopp! Takk og pris for at furuforbannelsen er på vei inn igjen. Endelig. Jeg har ventet på dette i over 10 år. Grunning og to strøk med maling – det er mye jobb det!

Pensjonen!
Nå anbefales det også at man setter av tid til å bekymre seg over pensjonen.
Det er ikke bestandig så lett å finne tid til dette mens man passer 3 barn, handler inn 72 gaver til adventskalenderen, pakker inn 72 gaver og surrer bånd på 72 gaver – og skriver julekort. I tillegg til alt det andre man bør bekymre seg for…

Nå holdt jeg på å glemme en ting
Mens man jobber, vasker, pusser opp, blogger, studerer til en master (for det må man jo ha) og bekymrer seg for pensjonen, bør man også ha tid til å trene. Slik at man blir tynn, tynnere, tynnest. Å være tynn er visst svaret på det meste. Og å løpe langt og lengre enn langt. God motorikk og bevegelsesglede er ikke lenger trendy. Det er kanskje for lite målbart og det er vanskelig å sette opp en resultatliste. Det må jo kåres en vinner!
Nå har det blitt viktigere å kunne orientere seg i et villniss av interiør- og moteblogger enn i kupert terreng.

Ja, til hull i sokkene!
Det er faktisk bare å gi opp! Og det er faktisk ikke bare, bare! Det er mye lettere å ta opp kampen. Å sette seg ned å bare gi opp er vanskelig. Veldig vanskelig. Det er alltid noe som kan gjøres bedre og noen som kan gjøre det bedre enn deg. Hvordan skal man da få til å være fornøyd? Fornøyd med den du er og det du får til?

Ja, jeg har ett hull i sokken min.