120 mill. og smalere aktivitetstilbud?

JØRN DAMSLORA

Det er farlig å kaste seg inn i denne debatten, da mange sør-aurdøler har filosofien at de tar ballen bare dersom de ikke får tak i mannen, men helt siden jeg gikk fra å være en fotballmann til en bygdeutviklingsmann på starten 2000-tallet har jeg engasjert meg i aktivitetstilbudene i Sør-Valdres. Mine holdninger til hall på Bagn og bygdeutvikling har endret seg lite de siste årene, selv om adressen ble Oslo i løpet av 2016.

Det heter at det tar en mannsalder før alt er glemt, og en mannsalder regnes til 30 år. Det er vel 30 år siden sist idrettshalldiskusjonen var på sitt sterkeste. Da tar neste generasjon over, og feil fra forrige generasjon skal gjentas. Jeg ser konturene av en storinvestering som muligens kan svekke det allsidige tilbudet Bagn IL etter hvert har bygd opp.

Det argumenteres hardt med støtteordninger og at man må få maks ut av disse. Jeg skal banne litt i kirken. Støtteordningene er bra for en del idretter, men hva skal skje med revyer, juletrefester, korps og sangkorforestillinger, kulturkvelder osv., som ikke kommer inn under tippemiddelordningen? Eksperter jeg har snakket med, sier at akustikk i idrettshaller må være med i byggefasen, for det koster enormt å bedre akustikken i ettertid, om det i det hele er mulig.

Det er trangt å ha fotballtrening i en gymsal, men blir aktivitetstilbudet i kommunen bedre om 15 fotballspillere får 3 ganger så stor plass å drive på? Det er til tider trangt i bassenget, men det er eventuelt stupetårnet som skaper ny aktivitet. Et større basseng gjør bare at flere kan drive samme aktivitet samtidig. I forhold til allsidig tilbud i kommunen har det minst like stor betydning hvordan utleie av arealene organiseres, som hva som bygges.

Jeg ser at det argumenteres med leieinntekter om man bygger ordentlig. Hvem skal leie og til hvilken pris? Om man trekker en sirkel rundt Bagn i tre mils avstand, vil man se at det er svært få folk som bor der, og der det bor folk, er det haller som ligner veldig på byggverket man planlegger på Bagn. (Regner med at sør-aurdøler leier til samme pris uavhengig av avstand til hallen).

Tror man, dersom man tenker ordentlig etter, at folk fra Nord-Aurdal og Etnedal vil reise ut av kommunen for å leie noe de har selv? Når det kommer til terapibasseng, vet jeg lite av hva som befinner seg i nabolaget, men å tro at et vanlig 25 m basseng vil utkonkurrere Tropicana og 25 m bassenget på Gol, eller svømmehallen på Fagernes eller Dokka, eller Ringeriksbadet er i beste fall svært optimistisk.

Realiteten er at innbyggerne i Sør-Aurdal må finansiere hallen selv, og det kan gjøres over skatteseddelen eller treningskostnader. Statistikker viser at sør-aurdøler har relativt liten betalingsevne og blir færre og færre, mens min erfaring er at en del faller fra fritidstilbudene om kostnadene økes. Dersom betalingen skal skje gjennom eiendomsskatt, så er det mulig Sør-Aurdal skjærer i greina de sitter på. I det øyeblikket Sør-Aurdal kommer på kant med hyttefolket, har kommunen et seriøst problem.

«Alle» sier at hall er viktig for å få folk til å bosette/bli i kommunen. Det finnes lite seriøs forskning på dette, men den forskningen som er, sier at kulturtilbud ikke har noen betydning for flyttemønster eller bosetning. Skal man tro forskningen, er det viktigste for tilflytting at det kommer en åpen kafe i det nye bygget. Det har derimot betydning for innbyggertallet hvor dyrt det er å bo i en kommune.

Min konklusjon er at det må bygges noe nytt, men brukerbehovet må gå foran tilskuddsordningene. Det er viktigere med allsidige tilbud, enn god plass til noen få, og de som bor i kommunen må regne med å dekke kostnadene selv.

Driftskostnadene (renter + vedlikehold + daglig drift (strøm, vask, låsing, utleiesystem osv)) er viktigere enn byggepris. Det verste som kan skje er at storinvesteringen gjør at kommunen kommer på kant med hyttefolket, og det er heller ikke heldig om grupper av befolkningen oppdager at de står igjen med et dyrere og dårligere tilbud enn de hadde før.