Nei til munnkurv for lokalpolitikere

BJØRNAR MOXNES, LEDER I RØDT

Et regjeringsoppnevnt utvalg har lagt fram et forslag til ny kommunelov. Det bør legges i en skuff.

Ikke visste jeg at jeg skulle få et lovforslag oppkalt etter meg da jeg satt på tiltalebenken i fjor høst, etter å ta tatt kampen mot Oslo kommunes hemmelighold. Men nå har vi altså fått «Lex Moxnes». Økenavnet kommer av utvalgets forslag om å innføre en munnkurv for lokalpolitikere. Munnkurven framstår nemlig som et skreddersydd svar på at jeg ble frifunnet i retten, etter at flertallet i Oslo bystyre politianmeldte meg for brudd på taushetsplikten.

Bakgrunnen var at jeg hadde offentliggjort en granskningsrapport som var unntatt offentlighet. Rapporten avslørte mulige tjenestefeil helt opp til byrådet. De andre politikerne prøvde å hemmeligholde disse feilene for innbyggere. Men feil må fram i lyset hvis man skal få rettet opp i dem. Derfor fjernet jeg sladdingen, og ga innbyggerne innsyn i rapporten.

Noe slikt vil bli langt vanskeligere hvis det nye forslaget til kommunelov vedtas. Hvis administrasjonen i en kommune har unntatt et dokument fra offentlighet, og en folkevalgt får kjennskap til innholdet, så foreslås det at politikeren kan straffeforfølges dersom han eller hun røper opplysningene.

Det spiller ingen rolle om opplysningene ikke engang er i konflikt med taushetsplikten i forvaltningsloven eller straffelovens bestemmelser om privatlivets fred! Dette vil fungere som en effektiv munnkurv for lokalpolitikere. Det vil frata oss muligheten til å formidle viktig informasjon til innbyggerne, og skape et klima der lojaliteten til administrasjonen veier tyngre enn lojaliteten til dem som har valgt oss inn.

Det vil dramatisk endre maktforholdet mellom folkevalgte og forvaltning, ved at forvaltninga kan pålegge folkevalgte en straffbar taushetsplikt gjennom rent administrative vedtak og uten hensyn til om vedtaket om unntak fra offentlighet innebærer korrekt lovanvendelse eller ikke, slik Norsk Redaktørforening har påpekt.

Utvalget foreslår også at kommunestyrer og andre folkevalgte organer får anledning til å lukke møter nærmest etter eget forgodtbefinnende. Alle møter hvor kommunens advokat skal informere de folkevalgte, skal kunne holdes for lukkede dører. I tillegg kan selve saken strykes fra sakskartet, så verken media eller innbyggerne får vite om den.

Rødt ønsker mer åpenhet og gjennomsiktighet i norsk politikk. Vi vil at det skal bli lettere for innbyggerne å engasjere seg i lokalpolitikken og se politikerne i kortene. Hvis forslaget til ny kommunelov blir vedtatt vil det være et stort skritt i motsatt retning. Folk flest vil miste muligheten til å følge med på hva politikerne holder på med, og kritisk journalistikk blir vanskeligere fordi folkevalgte risikerer straffeforfølgelse ved å snakke om saker administrasjonen vil holde hemmelig.

Hadde saken mot meg vært prøvd etter den nye loven, er det stor sjanse for at jeg ville ha blitt dømt i Oslo tingrett. Da nærmer vi oss en situasjon der folkevalgte tier stille om alvorlige feil og mangler i frykt for å bli straffeforfulgt. Slik kan vi ikke ha det i et demokratisk samfunn.

Frifinnelsen av meg demonstrerte for alle og enhver at folkevalgte får sitt mandat fra velgerne. Vi kan ikke og skal ikke nektes å gå ut med informasjon til innbyggerne, bare fordi administrasjonen eller et politisk flertall av bekvemmelighetshensyn vedtar det.

Som alle andre skal vi folkevalgte følge loven, inkludert reglene om lovbestemt taushetsplikt. Men ellers skal vi ikke instrueres til å holde munn eller holde tilbake informasjon. Det var dette prinsippet som ble slått fast gjennom frifinnelsen av meg. Det ble tydeligvis for hard kost for noen. Nå vil de stramme til ytringsfriheten for folkevalgte. Det er uakseptabelt.