Hvor god er kommuneøkonomien?

Rådmann Håkon Rydland hadde en gjennomgang av kommuneøkonomien da kommunestyret var samlet til møte på Tingvoll sist torsdag.

Rydland mente det vil være svært krevende å opprettholde driftsresultatet, og at det ikke er rom for økninger. Lånegjelden øker betydelig,  og inntektene fra skatt og rammetilskudd går ned.

Utgifter til helse og omsorg vil øke, og eiendomsskatten vil måtte gå med til drift. Dette medfører at tjenestestrukturen før eller senere må endres.

Rydland sa også at administrasjonen er kuttet mer enn forsvarlig, og at mellomlederne har altfor mange oppgaver. Dette vil føre til dårligere tjenester, økt sykefravær og avvik fra Fylkesmannen.

Fylkesmannen: Kommuneøkonomi – økonomiske utsikter framover
Vi vurderer utvikling i kommunens økonomiske nøkkeltall mot det som ansees å være kjennetegnene på en sunn økonomisk situasjon.

Netto driftsresultat er det viktigste resultatbegrepet for kommunene, og viser hva som er igjen av de løpende driftsinntektene til avsetninger og investeringer når de løpende driftsutgiftene og renter/avdrag på lån er dekket. Bør utgjøre minst 1,75 % av driftsinntektene.

Disposisjonsfond viser hvilke frie reserver kommunen har til å dekke uforutsette utgifter eller bruke til egenfinansiering av investeringer. Bør utgjøre minst 5 % av driftsinntektene.

Størrelsen på lånegjeld viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp framover. Her har vi valgt å bruke netto lånegjeld som viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, lån til videre utlån og ubrukte lånemidler. Bør ikke overstige 70-75 % av driftinntektene.

Anbefalingen om nøkkeltall er ikke absolutte grenser, men kan være et godt utgangspunkt for å sette egne måltall for utviklingen i en del sentrale nøkkeltall. Det viktigste er ikke størrelsen på måltallet, men prosessen og bevisstheten om hva det er viktig å fokusere på for politikerne når de skal fatte sine budsjett og økonomiplanvedtak.

Netto driftsresultat har vært bra de siste årene, men ble i 2014 negativt. I 2015 ble netto driftsresultat veldig bra igjen. Det betyr at det er midler til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Kommunen innførte eiendomsskatt fra 1.1.2015, som ga ekstra inntekter, slik at netto driftsresultat ble positivt igjen. En del av de økte inntektene er forutsatt avsatt til disposisjonsfond. Kommunen har stort akkumulert premieavvik. Dette bidrar til å svekke kommunens likviditet. Disposisjonsfondet er bra, slik at kommunen har reserver til å dekke uforutsette utgifter. Disposisjonsfondet bør ikke brukes til å dekke løpende drift. Kommunens netto lånegjeld har økt de siste årene, men ligger fortsatt under både gjennomsnittet i fylket og landsgjennomsnittet.

Kommunen har vedtatt et årsbudsjett for 2016 med så vidt positivt netto driftsresultat og økonomiplan for perioden 2017-2019 med litt økende netto driftsresultat. Planlagt utvikling gir netto driftsresultat under anbefalt norm på 1,75 % av driftsinntektene. For å beholde balansen mellom løpende utgifter og inntekter er det behov for å effektivisere driften, og det er lagt inn rammereduksjoner innen de fleste tjenesteområder. For å få til dette kreves det vurdering både av struktur i tjenestetilbudet og nivået på tjenestene.

Fylkesmannen anbefaler at kommunen vedtar overordnede styringsmål for økonomiforvaltningen. Dette kan bidra til at administrasjonen og politikerne bygger sin virkelighetsoppfatning på de samme fakta. Det gjør det også lettere å vurdere både driftsnivå og investeringer i et mer helhetlig perspektiv.

Kommunen bør forsøke å skaffe seg handlingsrom gjennom bedring av netto driftsresultat i økonomiplanperioden. Økonomiplanen forutsetter en økning i netto lånegjeld, og dermed økte utgifter til renter og avdrag. Dette vil gi ekstra press på effektivisering av dagens drift for å beholde den økonomiske handlefriheten. God økonomistyring krever kompetanse og lederskap på alle nivåer i organisasjonen.

Kommunen tjener litt på nye kostnadsnøkler og regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet fra 2017, men taper litt på graderingen av basistilskuddet. Foreløpige beregninger viser at inntektsveksten fra 2016 til 2017 blir noe under gjennomsnittet. Dette gjør det enda mer krevende å beholde balansen i driften framover.

Fylkesmannens totalvurdering av kommuneøkonomien i Sør-Aurdal er at kommunen har økonomisk handlefrihet i dag. Det er planlagt lave netto driftsresultat i økonomiplanperioden. For å beholde handlefriheten framover er det viktig å ha fokus på bedring av driftsresultatet gjennom effektivisering av driften. Ved å vedta mål for de viktigste økonomiske nøkkeltallene vil økonomiplanen kunne bli et viktig styringsinstrument. For å få til omstillinger er det behov for å tenke lenger fram enn neste års budsjett.