Sykemelding og svindlermelding

LINE KAMILLA HEIMESTØL

I Aftenposten kunne vi 11. september lese et intervju med kjendis-fastlegen Jørgen Skavland. Han uttalte at pasienter mye oftere burde få nei fra fastlegen sin når de bad om sykemelding. Og han fortalte om pasienter som han hadde tatt på fersken i forsøk på å lure ham.

Jeg leste intervjuet med interesse, og siden ventet jeg på avisinnlegg av en pasient som følte seg såret av det Skavland uttalte. Og ganske riktig, 23. september kunne vi lese om Kristina som uttalte at hun absolutt ikke jukset, og at hun var sykemeldt med rette. Skavland svarte, men etter min mening unnlot han å tematisere noe vesentlig.

Som ivrig medisinerstudent var tanken min at jeg skulle ut i verden og gjøre den bedre. Jeg skulle tro på pasientene mine, ha tillit til at deres versjon stemte, og jeg skulle trøste, lindre og noen ganger også helbrede. Med de største og mest tindrende blå øynene startet jeg opp som turnuslege.

Det første som møtte meg, var en pasient som var døden nær. Problemet var bare at han løy meg huden full om hva som faktisk var problemet. Dessuten strittet han kraftig imot da jeg forsøkte å gi livreddende medisiner. Etter sterk innsats, lyktes vi likevel i å redde livet hans – for denne gang. Så forsvant han fra avdelingen, etter å ha kalt meg både hore og det som verre var. Jeg fikk sjokk!

Siden møtte jeg mange hyggelige, og en del mindre hyggelige pasienter. Jeg lærte meg at godt over halvparten av dem som kom og bad om hjelp, både fortalte sannheten og ønsket å gjøre sitt beste. Men jeg erfarte også at det fantes flere svindlere der ute enn jeg skulle ønske.

Da jeg jobbet som fastlege, var sykemeldinger et gjentakende tema vi kollegaer tok opp med hverandre. Problemet er nemlig ikke flertallet, som oppsøker legen med betydelig sykdom/plage og som egentlig ønsker å jobbe. De er det ganske enkelt å skulle forholde seg til. Men sykemeldingsordningen, som andre stønadsordninger, lokker dessverre til seg mennesker som ønsker å utnytte systemet.

Jeg har – som Jørgen Skavland – skrevet sykemeldinger til folk med skjeve rygger, for så å observere at pasienten nærmest danset ut i bilen etterpå. Jeg har skrevet legeerklæring om sterk sosial angst, for så å treffe på pasienten midt på dansegulvet på byen, omsluttet av en vennegjeng. Og jeg har skrevet resept på vanedannende medisiner i god tro, for siden å oppdage at pasienten tjente gode penger på salg av medisinene på gata. Og du verden så kjekt det hadde vært om jeg hadde gjennomskuet pasientene på forhånd!

Så skal det sies at jeg flere ganger også har møtt mennesker med så sterk frykt for å misbruke systemet, at de tross sykemelding og sterk anbefaling fra meg om å holde sengen, møter opp på jobb. Det mest ekstreme var snekkeren med to ribbeinsbrudd, som tross sterke smerter og pustevansker, klatret opp og ned i stigene hele sykemeldingsperioden. Han skulle ikke ha det på seg at han var en trygdesvindler! Den slags fintfølende samvittighet kan fort gå på helsa løs. I dette tilfellet endte det med lungebetennelse.

Jeg tror de færreste leger ønsker å mistro pasientene sine. Vi ønsker å ha tillit til at de forteller sannheten, og at plagene de beskriver, er reelle. Samtidig er vi nødt til å forholde oss til at det finnes flere svindlere enn vi liker å tro at det er. Svindlerne er med på å undergrave rettighetene du og jeg har.

Så til deg som nå føler deg usikker, og lurer på om jeg mistenker nettopp deg for å med urett ha fått en sykemelding, legeerklæring eller vanedannende medisiner:
Vet du hva? Når din samvittighet er såpass velutviklet at du er i stand til å tenke en slik tanke, da er det også stor sannsynlighet for at du ikke er en svindler. Jeg tror svindlerne som leser dette, humrer godt og ikke ofrer særlig energi på at de snyter andre for felles goder. Men blir de avslørt, kan de dessverre bli ganske ubehagelige å ha med å gjøre. Jeg har opplevd det også, som de mange andre leger har.

Vi må tåle å forholde oss til at goder også tiltrekker seg mennesker som ønsker å svindle til seg det de ikke har rett til. Ikke alle folk har den samme moral som Kristina i tilsvaret på Aftenposten antakelig har. Men å drøfte rett fordeling av trygdeordninger, betyr ikke at vi stiller Kristinas sykemelding i tvil. Det betyr bare at vi forsøker å forholde oss til den harde virkeligheten.

Ps: Historiene er omskrevet. Taushetsplikten min gjelder for alle, uansett hvor velutviklet samvittighet pasienten måtte ha. ;)