– En bevegelig kropp skaper et bevegelig sinn

TEKST: ARNE HEIMESTØL
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN
 

– Jeg vil at vi i større grad skal gå når de skal til kirka, sa påtroppende prost Carl Philip Weisser da vi møtte ham på vandringen han har lagt ut på før innsettelsesgudstjenesten i Aurdal kirke søndag 4. september.

Weisser kommer til Hedalen stavkirke

Onsdag vandret Weisser fra Leirskogen til Grimsrud i Begnadalen. Torsdag fortsatte ferden til Begnadalen kirke. Derfra gikk han opp Gamlebakka mot Bergstjern, og selv om han ikke alltid var helt sikker på hvor han var, kom han til slutt fram til Martin G. Bakke. Derfra var det lett å finne veien til Preststuggua og Hedalen stavkirke der han ble mottatt av Inger Olea Digene, Gerd Sukke, Arne G. Perlestenbakken, Kjellaug Kjensrud og Signe prest.

Slik var det gjerne i gamle dager da presten kom for å overnatte i Preststuggua.

Vi møtte en prest som er kjent for sitt gode smil, sin karakteristiske bart og sin folkekjære væremåte. – Når jeg blir prost, skal jeg selvsagt administrere, men jeg vil mer enn det. Jeg ønsker å møte folket der de er, sier Weisser og legger til at han trenger veiledning fra dem han skal være prost for. Vandringen han har lagt ut på, er på mange måter et motstykke til kurset han etter innsettelsen skal på. Dette gjennomføres som et tradisjonelt kurs på et hotell – der deltakerne sitter.

– Så gjør vi så når til kirke vi går, sier Weisser og minner oss om julesangen som satte ham på ideen om at vi ikke går i, men til kirken, og at vandringen gjør noe med oss: Den skaper et bevegelig sinn. – Legg merke til at Jesus talte til hele folket, ikke bare noen utvalgte. Skal du gå til kirke, trenger du altså ikke avlegge regnskap for hvorfor du gjør det. Og når du går, har det sin virkning.

Og Weisser er selv slett ikke redd for å gå. Vandringen fortsatte fredag, og da fulgte han pilegrimsveien med kurs mot Reinli. Søndag skal han være framme i Aurdal.

Prosten stemte i bordverset:
Det ble et festmåltid i Presstuggua med spekemat og molter.
 

Carl Philip fikk også tid til et besøk på kirkemuseet.
 

Vandringsmannen fikk også prøve senga som prester brukte i gamle dager.
På den tida kom de på lørdag og lå over til søndagen.