Sist oppdatert: 10.04.2017 07:15

Løypelagskonserten

 

TEKST: SOLVEIG LIE
BILDER OG VIDEO: HELGE NORDBY, ARNE. G. PERLESTENBAKKEN OG EIRIK SOLHJELL

 

Kulturbygda Hedalen har gjennomført sin 10. løypelagskonsert. Men alle hadde glemt å bestille snø i løypene. Konsert ble det likevel!

 

 

Noen sterke karer hadde rigget stoler, lyd og lys dagen før, generalprøver var unnagjort, og gymsalen på Hedalen Barne-og ungdomsskole var fullsatt. Det skulle vise seg at kvaliteten skulle bli særdeles høy. Se programmet her.

Hedalen musikkorps har jo spilt i over 60 år så det er ikke så rart at de er så gode. Og selv om vi ikke direkte var på fjellet,  så kom vi ganske nær da Hermann Nordby spilte ”Vidda” på trompet eller kanskje det var på kornett. Eller kanskje det var Antonsen sjøl som spilte. Det hørtes slik ut. Det ser ut som om Arild Bjørnstad er god på å få fram nye stjerner. Hedalen musikkorps er noe kjent og kjært og som varer over tid. De avsluttet de fire første stykkene av konserten i skikkelig marsjtakt. Konserten var i full gang.

Kantorum har 30 sangere,  med omtrent sånn 50-50 førkjer og gubber. Koret har øvd hver eneste søndag fra slutten av januar. Men det har også vært mye øving i mange hus langsetter Hedalen i vinter. For alle stemmene ble lagt inn digitalt og omgjort til MP3-filer og lagt over på nettet. Herfra kunne alle sangfugler i koret hente sin stemme og øve i vei hjemme. Og det må de ha gjort mye! For her var det skikkelig korsang av høyeste kvalitet.

Mange hadde flere roller. Bassisten var både bassist og gubbe. Før skrudde vi opp bassen så det dunket i veggene. Paul Mozart oppfylte alle ønsker om trøkk. Konferansieren var både konferansier og Gubbe. Olaf på Søbekk er en ordets mann og ledet hele konserten langsetter – helt til Søbekksetra. Han har et eget blikk for humor fra 60-åra.

Anne-Margrethe Wilter akkompagnerte på piano og til og med hadde hun
skrevet for kor en sang som ble sunget av Kjell Eriksen. Han sang på svensk, slik som de store gutta i Sverige gjorde på 70-tallet. I tillegg var Anne-Margrethe Wilter førkje. Det blir tredobbel rolle.

 

 

Løypelagskonserten er et eksempel på at alle gode krefter samarbeider. Temaet for kvelden var det ”å være til for hverandre og høre hverandre til”. For her er det dugnadsarbeid og samhørighet som gjelder.

Konserten var full av opplevelser. Det å samle så mange talenter i en så liten bygd kan Hedalen være stolt over. Mange gubber og førkjer var også solister. Simon and Garfunkel ble i Hedalen erstattet av Caroline Brenden og Eirik Fossholm i nydelig samstemme med både bass, gitar og piano. Det var en veldig god erstatning!


 

”My way” med Osvald Fossholm og Hedalen Musikkorps var overveldende. Han kunne godt fylt et større lokale. Kanskje Hedalen kan bygge ut skolen med et større konsertlokale slik at bygda får presentert alle talentene sine enda bedre.

Arnstein Kjensrud kan du se rytmen på. Du behøver nesten ikke høre, og sammen med Eirik Fossholm med sin akustiske gitar, sang og spilte de seg rett inn i hjertene til oss alle. Ingvild Høgfoss Støkken tryllet fram lokketoner og sangtoner som bare hun kan.

 


Marita Slettevold jazzet opp ”Fly me to the moon” på en proff måte og Jacob Burhöi handterte pianoet på en slik måte at det bare trillet toner utover i hele salen. Det er litt merkelig at det kan komme så mye lyd og toner ut fra den lille pianokassa.

 

 

Flere roller hadde også Arne Heimestøl. Det er ingen som dirigerer med så mye innlevelse som han. Han er nesten med og synger i koret samtidig som han dirigerer. I tillegg viser han til publikum at han er strålende fornøyd med koret sitt. Familien Heimestøl er en musikerfamilie. På løypelagskonserten var nesten alle i familien på scenen samtidig.

Det hadde ikke vært noen løypelagskonsert uten Arne Heimestøl. Han har ledet løypelagskonsertene i 10 år. Løypelagskonsert-/Kantorum-generalen fikk velfortjent heder for denne innsatsen.

Konserten fikk stående applaus. Vi ville ha mer. Det ble Da Capo på ”Never leave me alone.” Eirik Fossholm og Arnstein Kjensrud harmonerte hverandre i en helhjertet avslutning som ga dype tanker om at vi ikke er alene i dugnadsbygda og kulturbygda Hedalen. Vi er sammen.

 

 

 

Løypelaget har lagd kart over alle skiløyper de kjører opp. Dette kan henges på veggen og kanskje også rammes inn. Det selges for kr 300,-
Det er et slikt kart hvor kartet passer helt med kartet men ikke med terrenget. I hvert fall ikke uten snø.
                                               

 

Solveiglie1@gmail.com