|
SOLVEIG LIE
Kanskje
du har et miljøriktig fotavtrykk? Da lever du sikkert bærekraftig også. Da
skriver du på begge sidene av papiret og ikke bare på én. Vinduene bør
lukkes, og pc-en må slukkes, for ellers går varmen ut.
Varmetap er nesten som å kjøre på diesel. Hvis ikke varmen brukes til noe
nyttig inne - er den jo ikke bærekraftig. Ikke vann heller. Varmt vann må
brukes inne- ikke ute og å kjøre på diesel er nesten like ille som å røyke.
"Prøv plukking, fangst og dyrking," står det på en grønn og moderne
nettside. Den nettsiden kan ikke være særlig bærekraftig siden den ikke har
fått med seg at vi var bærekraftige før uten å vite det. Det var på den
tiden vi plukket bær ute i skogen. Det var på den tiden vi slaktet grisen
sjøl, og det var til og med langt før - da grisen kom tilbake i passende
porsjoner innpakket i tykk plast. Det var også da neper, reddiker og
gulrøtter stod som tinnsoldater i førrene langs åkeren.
Sløsing- er kanskje en motpol til å være bærekraftig. Samtidig som det mases
om bærekraft - kan alle få kjøpt alle slags kaffer på hvert gatehjørne i
engangskopper, tomater ligger i tykke plastbegre, og skulle det kjøpes en
liten elektronisk duppeditt – som ingen antageligvis har bruk for – så
ligger den innpakket i flere lag tykk plast. Plasten er så stiv at den må
åpnes med kniv. Aldri har det vært så mye mas om bærekraftige produkter og
aldri har emballasjemengden vært større. Aldri har det heller vært kastet så
mye mat som nå.
Det ser ut som om noen politikere mener at "bærekraftige produkter" er noe
nytt. En ny politisk og grønn tanke. Men den er gammal!
Så gammal er den at ingen mat ble kastet, emballasjen var liten, og noen
samlet på bruskorker og ispinner. Det var ikke kaffe på hvert hjørne, for
den ble kokt på grut på for at den skulle vare lengst mulig. Ikke byttet man
ski hvert år heller, for fikk du 2,15 m lange ski som tolv-åring – treplank
– så skulle skiene vare livet ut bare de ble tjærebredt hvert år.
Hvis unge politikere virkelig mener at vi trenger et bærekraftig samfunn med
bærekraftige produkter, bør de se seg tilbake. Det var mange før som satte
miljøriktige spor etter seg uten å vite det. Men det var nok før alt kunne
fås til alle døgnets tider. Og før behov skapte nye og flere behov. |