Nettleien er inkl. mva. (25 %) og inkl. forbruksavgift (16,32 øre/kWh ekskl. mva., 20,4 øre/kWh inkl. mva.). NVEs sammenlikning for husholdning tar utgangspunkt i samlet kostnad for et årsforbruk på 20 000 kWh og beregner en kostnad per kWh.

Nedenfor ser du tilsvarende tall for Statkraft og Hafslund Nett i Oslo.

Vi har utfordret Nils Martin Sætrang, daglig leder i SAE, til å forklarte hva som er årsakene til at selskapet han leder, har høyest nettleie i både Valdres og Oppland. Vi har også spurt ham hva selskapet kan gjøre for å redusere kostnadsveksten på nettleien. Sætrang sier blant annet dette:

Når nettet om en stund er rehabilitert, vil vi ligge an til å drive selskapet med vesenlig lavere kostnader enn i dag.

Vi gjengir hele e-posten han har sendt:

Interessant at du setter fokus på nettleie. Det pågår for tiden en politisk debatt om tariffutjevning – ”nettleie etter frimerkeprinsippet”. En slik ordning vil kunne ha stor betydning for befolkningen i distriktene, som i dag tar forholdsmessig større kostnader med kraftnettet i Norge enn byene. Særlig med tanke på at distriktene ofte har betydelig større andel ”kortreist kraft” enn byene. Kostnadene med sentralnettet er økende og dette vil gjenspeiles i tariffene for sluttbrukerne.

• Les om lik nettleie her.

I 2017 utgjør kostnadene med regionalnettet og sentralnettet om lag 8,2 % av nettleia for våre kunder.

Om våre tariffer og kostnader ved nettdrifta finner du mer informasjon på nettsidene våre.

• Les mer her.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har også mye informasjon om nettleie på sine nettsider.

• Se denne nettsiden.

Litt bakgrunnsinformasjon
Rammen for nettselskapenes inntekter (”inntektsrammen”) fastsettes av NVE, og grunnlaget for fastsettelsen er de samlede kostnadene i bransjen to år tilbake, korrigert for kostnadsutvikling (KPI), renteutvikling og kraftpris (overføringstap). På selskapsnivå fordeles den samlede inntektsrammen ut fra en modell som har til hensikt å ivareta en konkurranse mellom nettselskapene basert på effektivitetsvurdering, det enkelte selskapets oppgaver og utfordringer.

Grunnlaget for fastsettelse av inntektsrammen oppdateres årlig ved at selskapets egne regnskapstall fra ett år inngår i beregningsgrunnlaget for inntektsrammen, samtidig som det gjøres sammenlignende analyser av selskapene i det samme året. Analysene benyttes til å beregne en kostnadsnorm for det enkelte selskap. Ved fastsettelsen av selskapenes inntektsrammer blir kostnadsnormen tillagt 60 prosent vekt, mens selskapets egne kostnader tillegges 40 prosent vekt.

Dette er en kompleks modell som ikke enkelt lar seg presentere i tabloid format.

SAEs samlede inntektsramme for 2016 er fastsatt (februar 2017) til 26,375 Mkr. Varslet inntektsramme for 2017 (per desember 2016) er 24,055 Mkr, altså en nedgang på om lag 8 %.

Nettleien som nettselskapet fakturerer kundene er satt sammen av følgende komponenter (andel av nettleien i 2017 hos SAE) i samsvar med forskrifter til Energiloven:

• Inntektsrammen fra NVE til drift av distribusjonsnettet (54,2 %)

• Kostnader med regionalnettstilknytning (8,2 %)

• Forbruksavgiften (12,8 %)

• Eiendomsskatt til Sør-Aurdal kommune (3,5 %)

• Energifond (1,3 %)

• Merverdiavgift (20 %)

Samlet nettleie/ tillatt tariffinntekt i 2016 hos SAE var 30,044 Mkr (ekskl. MVA). Estimert samlet nettleie/tariffinntekt for 2017 er 28,490 Mkr.

Selskapet har ved utgangen av 2016 bokført 105.2 Mkr i anleggsmidler direkte relatert til nettdriften.
Gjennomsnittlig kapitalavkastning i nettvirksomheten i perioden 2007-2016 er 4,7 %. Estimert avkastning i 2017 er på 2 %.

Nettleien belastes den enkelte kunden gjennom tariffering. Tariffene våre skiller kundene på bruksmønster og bestilt effekttilgang.

Landbruk, husholdning og fritidsboliger tarifferes likt basert på sikringsstørrelse. Næringsvirksomhet har egne tariffer.

Kraftkrevende næring belastes i tillegg for faktisk effektuttak.
Tariffprofil varierer fra selskap til selskap. SAE har fulgt opp veiledning fra NVE og lagt seg på en tariffering som gjenspeiler kostnadsprofilen i nettvirksomheten.

Tariffene er fastsatt slik at kundene samlet skal dekke opp nettvirksomhetens kostnader (tillatt tariffinntekt).

Tariffinntekter som overstiger tillatt tariffinntekt (merinntekt) balanseføres som gjeld til kundene og kommer til fradrag på senere års tariffer. Dersom tariffinntektene er lavere enn tillatt tariffinntekt, balanseføres tilsvarende en mindreinntekt som fordring hos kundene. Disse balansepostene søkes utjevnet over tid gjennom justering av tariffene.

Du henviser til NVEs statistikk: NVEs sammenlikning for husholdning tar utgangspunkt i samlet kostnad for et årsforbruk på 20 000 kWh og beregner en kostnad per kWh. Dette sier imidlertid ikke noe om selskapets kostnad på den tjenesten som leveres. Forventningene til tjenesten som leveres av nettselskapene, er gjerne ikke knyttet til forbruket, men heller knyttet til leveringskvaliteten (tilgjengelighet) og til reparasjonstid.

For fritidsboliger sammenlikner NVE med utgangspunkt i et årsforbruk på 4 000 kwh. Gjennomsnittlig forbruk på fritidsboliger (høystandard) er opp mot 70 % av en husholdning i vårt område. Referanse til 4 000 kWh fortegner etter vår oppfatning sammenlikningen.

– Hva er årsakene til at SAE har høyest nettleie både i Valdres og Oppland?

SAE har fått varslet høyere inntektsramme per kunde enn alle øvrige nettselskap på Østlandet (nr. 21 på landsbasis). Dette skyldes i hovedsak følgende forhold:

• Vi har færre kunder per meter nett og nettstasjon enn de fleste selskapene (større oppgave per kunde)
   

• Vi har på grunn av reinvestering i nettet forholdsmessig mer anleggsmidler bundet i nettvirksomheten enn de andre selskapene.

Kostnadsnivået til selskapet påvirkes av geografi, nettets utstrekning og en del lokale forhold, slik som skog, snø og vind. I tillegg innebærer dagens feilrettingsberedskap (vaktturnus) en betydelig kostnad i forhold til antall kunder. Om beredskapen skal deles med andre aktører, nærliggende nettselskap, er under utredning. Kostnader for stående beredskap vil kunne reduseres, men det vil påvirke responstid, utkoplingenes varighet og utkoplingskostnadene.

Inntektsreguleringen, og derav nettleie og tariffering, påvirkes i større grad av hva de andre nettselskapene gjør som påvirker kostnadsnormen og vår effektivitet.

Vi ser også at kostnadene med overliggende nett (regionalnett / sentralnett) har økt på grunn av reinvesteringer hos Eidsiva Nett og Statnett.

Nettleie/tariffer vil variere over tid avhengig av forhold i bransjen og i det enkelte selskap. Vi har gjennom de siste årene gjennomført betydelige reinvesteringer i nettet, noe som medfører et høyt avkastningsgrunnlag. Andre selskap får en slik endring på et annet tidspunkt. Sammenlikninger publisert av NVE og fokusert i media er øyeblikksbilder, og sier lite om bakgrunnen for forskjellene og hvordan nettleien vil utvikle seg over tid.


– Hva kan selskapet gjøre for å redusere kostnadsveksten på nettleien?

Selskapet jobber hele tiden med å redusere egne kostnader, gjøre bedre innkjøp og effektivisere prosesser, slik at vi bygger mer nett per krone investert og reduserer enhetskostnader i forbindelse med drift og vedlikehold. De nærmeste årene står vi overfor betydelige investeringer for å kunne ta ut effektiviseringsgevinster som over tid vil komme kundene til gode.

Når nettet om en stund er rehabilitert, vil vi ligge an til å drive selskapet med vesenlig lavere kostnader enn i dag.

Selskapet har nylig revidert sitt strategidokument, og ett viktig delmål definert i strategidokumentet er at ”Selskapet skal ha høy kundetilfredshet og konkurransedyktige tariffer”. Mål for konkurransedyktige tariffer er at tariffene for nettleien skal over tid harmoniseres med tariffer i tilgrensende områder, målt mot gjennomsnittlige forbruk innenfor den enkelte kundegruppen.

Kommentar til ”kostnadsvekst”
Det har ikke vært noen vesentlig kostnadsvekst på nettleien for den enkelte kunde gjennom de siste årene. Tariffenes fastledd har ligget fast siden august 2014, endringer er hovedsakelig knyttet til nye satser for offentlige avgifter, eksempelvis forbruksavgiften.

Den siste økningen på tariffenes fastledd skyldtes en vesentlig økning i eiendomsbeskatningen lokalt. Nettvirksomheten belastes med eiendomsskatt som tilsvarer om lag kr 510 per kunde (2016).

Tariffens fastledd har økt med 22 % siden 2010. Dette er mer enn den generelle prisstigningen (KPI) som i perioden januar 2010 – juli 2017 er oppgitt å være om lag 17 % (kilde: SSB).

Nettleie har på landbasis i perioden 1. kvartal 2012–1. kvartal 2017 økt med om lag 20 % (inkl. avgifter)  (Kilde SSB Tabell: 09387: Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger)