Fraværsgrense for voksne fra 2018?

BJØRN GJERSTAD, REGIONLEDER, BEDRIFTSFORBUNDET, REGION ØST

Bedriftsforbundet jubler over den godt fungerende fraværsgrensen og nedgangen i fraværet på skolen. Spesielt for yrkesfagelevene som skal ut i lære hos de små- og mellomstore bedriftene rundt om i det ganske land. Nå mener forbundet det er på tide at Regjeringspartiene blir like modige hva angår fravær for voksne i arbeidslivet. I 2018 skal IA-avtalen reforhandles. Det kan bety milliarder i besparelser.

Vi mener det er på høy tid at også arbeidstakerne betaler en liten egenandel for korttidsfraværet og ønsker en karensdag, eller kutt i sykelønnen ned til 80 prosent. Vi gikk tidligere i høst ut med en ny analyse som viste at AS Norge kan spare 15 milliarder kroner på å få sykefraværet ned på svensk nivå. Om lag halvparten av våre medlemmer er lokale bedrifter med inntil fem ansatte. Ved hyppig fravær får man en mye større belastning i produksjonen enn i større bedrifter. Da vil det at én av de ansatte er borte til enhver tid være et kjempeproblem. En ukes fravær koster i tillegg arbeidsgivere rundt 15.000 kroner, mens den som er borte fra jobben, slipper «ustraffet» fra det. Er du ufør eller arbeidsledig får du 60 prosent av lønna, men hvis du er syk får du 100 prosent av den.

Evalueringsrapporten om fraværsgrensen fra Fafo viser at fraværet for de elevene som er mest borte fra skolen er redusert med 30 prosent. På yrkesfag er dagsfraværet halvert, mens timefraværet er redusert med 40 prosent. I tillegg får færre strykkarakter, og det er også færre elever som slutter i løpet av skoleåret. Dette mener vi viser tydelig at det hjelper å stille krav. Vi tror samme logikk gjelder enten man sitter på skolebenken eller er ute i arbeidslivet. Ett år med fraværsgrensen har halvert dagsfraværet og redusert timefraværet med 40 prosent på yrkesfag. Bedriftsforbundet mener det er en svært kompleks problemstilling dette med sykefravær og sykelønn, men når sykefraværet er så høyt sammenlignet med Sverige og andre OECD-land, og utgiftene så høye, både for myndighetene og arbeidsgivere, trenger man en annen ordning. Dette handler tilsvarende fraværsgrensen om hvilke krav man stiller til folk. Kravet om å være på jobben når du faktisk kan.

Det snakkes lite om reformer som får ned offentlig utgifter, men mye om at det må skapes flere arbeidsplasser og at ingen må falle utenfor i skolen. Det norske sykefraværet koster AS Norge cirka 37 milliarder hvert år. Hvis Norge får sykefraværet ned på svensk nivå, kan man spare et sted mellom 15 og 18 milliarder kroner (tall fra NyAnalyse). Dette handler om velferdsstatens fremtid. Generasjonene etter oss bør også få nyte godt av det offentliges tilbud, slik vår generasjon har gjort. Regjerings Perspektivmelding burde være en vekker: Fra 2030 vil Norge mangle en inndekning på fem milliarder kroner i statsbudsjettet hvert år. Bedriftsforbundet mener derfor man må sette arbeidslinjen først, stille krav, og lage ordninger hvor det virkelig vil lønne seg å gå på jobben.

Vi mener Regjeringen står overfor et veivalg. Tør de ta i bruk modige virkemidler, som de har gjort med fraværsgrensen i skolen, eller vil de fortsette dagens kurs? Både Høyre og FrP har hoppet bukk over sykelønnsspørsmålet før valgkampen. Men nå etterlyser vi at de kommer i gang med arbeidet så fort som mulig. I 2018 skal IA-avtalen altså reforhandles. Muligheten til å gjøre endringer i et fastgrodd og kostbart system er nå. Det er ikke sikkert de får muligheten senere.