Ensomt skispor

Ensomt spor

Så var det å komme seg inn. Det var ikke mye, du kunne snakke om brøytefonn - 15 cm eller der omkring. Ved Strøsdammen var det folketomt. Spor nei, ikke noe å snakke om. Siste snøen lå urørt og jevn. Antydning til at noen hadde gått ut på dammen, ellers intet.

Ned Strøsveien var det antydning av at folk hadde vært nedover, antagelig til fots. Det var jo ikke noen ferske spor, så da var det å brøyte ned. Det var lett snø, og det glei greit.

Det var ned fra veien og til Trytebu en kunne se hvor lite snø det var. Faktisk var det så lyngen stakk opp, og tro du over med ski, var det null snø i lyngen. Pulken glei ikke akkurat lett over bar lyng.

Noe av planen var å finne seg en plass der en kunne ha kvelden ute. En gammal skistolpe gikk langs elva, og den fulgte jeg. Plass med utsyn - vel utsyn fra dalbotn er det vel ikke - i hvert fall en passende bakgrunn. Det fant jeg. Jeg valgte å gå videre for å finne en plass for et soloppgangsmotiv. Det var i området ved Øvre Grunntjern. Så oppatt til sekken og rigge seg til mens mørket falt på. Det ble bål, og ikke minst så kom stjernehimmelen frem. Månen steg opp bak åsen og begynte å lyse opp fjella. Det ble lysere, og skinnet i snøen på fjella ble hvitt og sterkt. Kulda kom krypende. Med skinn under rumpa var det ikke noe å klage på. Bål, ullklær og forberedt på kvelden så var det greit. Lærte litt av bommerten i i fjor vår.

Dagen etter ble det ikke noe morgenbilde, det ble tur opp i næraste åsen i stedet. Fulgte den gamle skistolpa motsatte veien. Det var opp til Trytetjernsvelta, og opp veien der. Ved veikrysset tok skistolpa retning av Strøen. Da var det sikker folk som var gått fra Fønhuskoia. Jeg tok til venstre. Ved Trytetjernsbekken var det opp i åsen. På vei opp støkket jeg både orrfugl og røy. Sistnevnte satt i veden. Det var å brøyte seg løype oppover. Opp og opp, da ble premien, vyet i bildet ut over Vassfaret fra Trytetjernsåsen. Så kunne en slippe seg ned lia. Lette å kjøre på skare og styresnø. Skia fikk kjørt seg i det grunne snøføret. Stålkanter skrapte i stein og skisålene ble klare for mer reparasjon enn gliding.

Det var en god sleng inn i min villmark, og gjerne i lys av Mikkjel Fønhus sine historier. Elva gav også sine fotomotiv før den leka seg mer gjennom natta med -14.

Isskulptur

Natt under Bringen

Ved bålet