Innlegg i kommunestyret – Bosetting av flyktninger i Hedalen

HARALD LIODDEN, KRF

Kommunestyret skal nå få presentert et «Kinderegg», tre gode ting i en: Hjelpe mennesker som trenger en bedre tilværelse, tilføre næringslivet arbeidskraft og øke innbyggertallet i kommunen, eller for å sitere NHO-direktør Svein Oppegaard: «En flyktning som kommer seg i jobb, representerer en tredobbelt gevinst: for flyktningen selv, for bedriften og for samfunnet».

Kindereggreklamen stiller spørsmålet: Tre gode ting i en, er det mulig? Ja, svarer arbeidsminister Anniken Hauglie, ja svarer IMDI øst v/avdelingsleder på Gjøvik, ja svarer NAV Valdres v/leder Britt Vårvik, nei svarer kommunens administrasjon.

Kommunens bestrebelser på å integrere flyktninger har vært basert på at først må de gjennom norskkurs og lære om norsk samfunnsliv, deretter, etter ett til to år, forsøke å finne en jobb. I følge flyktningekonsulenten vår er dette det vanskeligste i hele integreringsprosessen, da det finnes få ledige jobber på Bagn.

Prosjektgruppa i Hedalen som består av næringslivsfolk, har snudd integreringsprosessen på hodet: Først arbeid, og så, parallelt med jobb, norskundervisning. Håp om fast arbeid og integrering i det sosiale liv gir håp om fast bosetting og dermed varig innbyggertilskudd i de årlige overføringen fra stat til kommunen – pluss skatteinntekter. Arbeidsgruppa mener å ha løsningen på den vanskeligste oppgaven, nemlig jobb, og da må det være mulig å finne løsninger på de andre utfordringene.

Det springende punktet er hvilke muligheter som finnes for å håndplukke flyktninger med ønsket kompetanse. Her har prosjektgruppa og kommunens administrasjon tydeligvis fått ulike svar fra IMDI. Kjell Eriksen ba derfor om et møte med IMDI øst og fikk treffe avdelingsleder på Gjøvik på onsdag. Kjell ble «omfavnet» av IMDI, som hadde stor tro på initiativet. De kan tenke seg å lage et prosjektet på dette. Kjell fikk bekreftet at det var uproblematisk å plukke flyktninger ut fra ønsket kompetanse.

Jeg har selv kontaktet NAV Fagernes v/Leder Britt Vårvik, som også er svært positiv til prosjektet. De vil være en viktig samarbeidspartner gjennom inngått samarbeidsavtale med kommunene i Valdres.

Det som er interessant å se, er at like etter at prosjektgruppa var ferdig med sitt arbeid og skrevet sin rapport, kunne VG fortelle om det nye «hurtigsporet» inn i arbeidslivet, som arbeidsministeren Anniken Hauglie lanserer for flyktninger med gitt kompetanse. Vårt konsept samsvarer godt med denne nye satsingen. «Alle» er tilsynelatende positive til gjennomføringen av vårt prosjekt, bortsett fra kommuneadministrasjon!

I saksutredningen gjør administrasjonen et nummer av ekstrakostnaden knyttet til transport mellom Hedalen og Bagn. Et regneeksempel viser at det trengs to biler til dette. Prosjektgruppa mener det er realistisk å ta imot to familier i første omgang. Da begrenses behovet til én bil. Med statens satser vi ekstra transportkostnader Hedalen/Bagn/Hedalen reduseres til kr. 177.000. Til sammenligning kan nevnes at med ti ekstra innbyggere vil innbyggertilskuddet i statlige overføringer til kommunen øke med minmum kr. 230.300, i tillegg til fremtidige skatteinntekter. Altså utgift til inntekts ervervelse. Etter at bussruten mellom Hedalen og Bagn startet opp, vil det selvfølgelig være mest aktuelt å bruke denne. Poenget mitt er at man kan ikke bare fokusere på utgifter knyttet til flyktninger. Den har også et inntektspotensial.

Vårt forslag er forankret i to tidligere vedtak i kommunestyret, nemlig:
KS-095/15:

1. Sør-Aurdal kommune øker rammen for antall flyktninger som bosettes til 40 personer til enhver tid over en 5-års periode fra og med år 2016. Familiegjenforening er inkludert.
(...)

5. For å gjennomføre dette må også de små lokalsamfunnene i kommunen bosette flyktninger. Kommunen trenger å transportere flyktningene til kommunesenteret Bagn der undervisning, helsetjeneste og andre tjenester flyktningene trenger, er lokalisert. Vi ønsker at staten følger opp med økonomiske midler når staten har som mål at små distriktskommuner også skal være med i integreringen av flyktninger i Norge.

Og KS-046/16:

1. Sør-Aurdal kommune bosetter 40 flyktninger perioden 2016–2020. Familiegjenforening er inkludert.

2. Kommunestyret gir Rådmannen fullmakt til å disponere plassene det enkelte år innenfor rammen.

3. Med bakgrunn i mindre behov, bosetter ikke Sør-Aurdal kommune enslige mindreårige flyktninger som anmodet fra IMDi, men avventer utviklingen i bosettingsbehovet.

Når det i rådmannens forslag til vedtak heter at: «…. foreslåtte tiltak møter ikke de krav som kommunen stiller med hensyn til bosetting og håndtering av flyktninger», så er det for prosjektgruppa helt uforståelig!

Forslag til vedtak i sak 07/17
Kommunestyret ber administrasjonen, sammen med prosjektgruppa, jobbe videre med å integrere inntil tre flyktningefamilier i Hedalen i samsvar med Arbeidsdepartementets «hurtigspor» satsing. Dette må skje innenfor vedtatte flyktningekvote i samspill mellom kommuneadministrasjon, IMDI, NAV og næringslivet.