Etikk, komikk, politikk og statistikk

MAGNE RUUD
 

Flere interessante oppslag i media i de siste månedene har satt Sør- Aurdal kommune på kartet.
 

Det begynte med artikler i avisa Valdres den 8. og 10. desember, hvor administrasjon og ordfører angriper media for manglende presseetikk.
 

Sist lørdag er det nye artikler både i avisa og på hedalen.no hvor det framgår at Platons og Sokrates’ lære igjen var et tema i kommunepolitikken. Denne gangen dreier det seg om påstander om ei interessegruppes manglende etiske holdninger ved å tillate seg å foreslå bosetting og arbeid til egnede og kvalifiserte flyktninger. Hørt slikt! Rimelig selvsikker skal den være som fra talerstolen påberoper seg antikkens lære som grunnlag for å hevde uetiske holdninger hos en motpart.
 

Videre står det å lese at det med bakgrunn i tannhelsetilstanden til flyktningene blir ei utfordring å kjøre disse til tannlegen på Bagn. (!)  Om man påregner en’ transport pr. halvår, og når det i tillegg er lagt opp til frivillig innsats for å avhjelpe transportbehovet, så blir en slik detalj i det minste komisk. Kommentaren blir tragisk når man tar i betraktning at transport og reiseavstand ikke bød på utfordringer da skolestrukturen ble vurdert.  Her var det snakk om transport av skoleelever, tidlig morgen og sen ettermiddag, 5 dager i uka i 37 av årets 52 uker, og 3 år sammenhengende. Det ble vurdert som greit!
 

Et opptak nummer to i barnehagene ble forkastet, fordi det ble for dyrt. For dyrt i forhold til hva?
 

Det ligger i kommuneplanen at økt bosetting er et høyt prioritert satsingsområde. Er det da for dyrt, om nødvendig, å satse et par årsverk på at vi som oppside kan tiltrekke oss barnefamilier ved å stille barnehageplass til rådighet? Etter oppslag i lørdagens avis vil kommunen avlegge «superresultat» for 2016.  Inntektene er vesentlig høyere og kostnadene vesentlig lavere enn budsjettert. Økonomisk sett er det bra, særlig tatt i betraktning kommunens utfordringer knyttet til framtidige kostnader til vedtatte investeringer, men det er demografi og bosettingsattraktiviteten som er den største utfordringen. Hvorvidt planlagte investeringer vil rette opp i sistnevnte faktorer, er svært uviss.
 

Tilføyelsen i barnehagevedtaket åpner for å ta inn nye barn, men bare dersom inntaket kan gjøres innfor eksisterende kapasitet. Interessant blir det å se om noen i Reinli tar i mot en eventuell ledig plass i Hedalen, for deretter å reise til Fagernes på arbeid. 
 

Er det rart at media kaster seg over, og begjærlig griper fatt i fragmenter som danner helheten for eksisterende politikk?
 

Når media gjengir fakta, blir de beskyldt for å bidra til å skape negativt omdømme for kommunen. Jeg liker heller ikke å lese slikt, men er det faktum jeg ikke liker, eller er det beskrivelsen av faktum som faller meg tungt for brystet? Alt blir liksom verre når du får det på prent. Det skaper ettertanke!

Hver enkelt må gjøre seg opp en mening om hvorvidt det er holdningene og vedtakene i kommunestyret som skaper omdømmet, eller om det er pressens omtale av realitetene.
 

Den 20. februar gjengir Aftenposten hvordan kriterier for et kommunebarometer slår ut for den enkelte kommune. Sør-Aurdal ligger blant de 20 % dårligste ranket i landet, den svakeste i Valdres, og med en oppnådd total score på 22,9 av 100. Delindeksen som gjelder antall kvinner mellom 20 og 39 år gir oss en score på 9 av 100. Befolkningsveksten gir oss en scor på 6 av 100.
 

I lørdagens avis leser vi at folketallet i valdreskommunene har økt i 2016, mens vår kommune har en nedgang på 22 personer.
 

På ett område i kommunebarometeret scorer vi høyt, og det er vår kommunes nærhet til Oslo. Her scorer vi 69 av 100. Det kan tyde på at alt for mange har tolket nærhet motsatt, sett muligheten og kommet seg dit.