Sist oppdatert: 08.01.2017 17:48

Sør-Aurdal går så det suser
  BENGT-OVE KVARME

Det kan synes merkelig når politikerne i en liten, oversiktlig kommune som ligger godt an økonomisk, oppleves så hårsåre når de har fattet et nødvendig vedtak.

Jeg har merket meg at enkelte har ivret for innføring av eiendomskatt i flere år, det finnes jo alltid noen som ønsker mere skatt. Med nedgang i innbyggertall, aldrende befolkning og et begrenset jobbtilbud kan jo dette være en grei måte å skaffe kommunen ekstra inntekter på. Det trengs nesten ingen argumenter, bare å banke igjennom.

Eiendomskatten ble en gavepakke for Sør-Aurdal kommune, spesielt når det kan sendes regning til kommunes omlag 3 000 hytteeierne som jevnlig blir omtalt som en stor ressurs. Deltidsinnbyggerne skal heller ikke ha noe å si om bruken av de millionene som tikker inn fra hytteeierne til kommunens konto hvert år.

Samtidig er det nå slik at det er temmelig mange som ikke synes dette er greit, spesielt når vi nå ser hvordan denne skatteinntekten forvaltes.
Da eiendomsskatten ble innført, var intensjonen at dette ikke skulle gå til drift, mesteparten skulle settes inn på fond, og noe til infrastrukturelle tiltak i hytteområdene.

På slutten av 2016 ble det vedtatt med en oppjustert kostnadsramme på 150 millioner å bygge en idrettshall på Bagn. Formannskapet skal selv styre prosjektet, slik at det velges smarte løsninger, og at det ikke havner i det vanlige uføret ved offentlige byggeprosjekter med overskridelser av vedtatt kostnadsramme, og at prosjektet gjennomføres etter tidsplanen. Jeg har ikke fått med meg at det er noen sammenheng mellom skoletilbudet i Sør-Aurdal og idrettshall på Bagn.

Som utflytter og hytteeier har jeg undret meg på tankegangen med å sette kommunen i enda større gjeld etter inntil helt nylig å ha slitt med hanglende økonomi over mange år. Selv har jeg hele livet arbeidet i privat næringsvirksomhet, uten noen støtteordninger, hvor vi hele tiden har måtte tjene eller være helt sikre på at vi ville tjene nok med penger før vi gikk til større investeringer. Det ser ikke ut som at offentlig tenking er slik.

Valdres, som til sammen bare har ca. 18 000 innbyggere, fordelt på seks kommuner, er en flott del av landet. Med fin natur, vassdrag, skog, åser, fjell, skiløyper, kulturliv, egen by, det er vanskelig å få parkert bil der, men endog er det en by.

Over hele Valdres er det stort sett veldig trivelige og jordnære folk, jeg kjenner mange av dem. Dette i likhet med en del andre områder i passelig nærhet til Oslo-området. Slike områder er populære for dem som skal investere i hytter, tilbringe tid, ha med seg venner og familie, bruke lokale ansvarsfulle og flinke håndverkere og ellers legge igjen en del penger. Da er det veldig viktig med et godt omdømme for å tiltrekke seg enda flere framtidige hytteeiere.

Eiendomsskatt som starter på 2,5 promille, styrker ikke omdømmet, samtidig som enkelte politikere fort tenker at den kan enkelt og raskt oppjusteres nå som de løpende utgiftene økes for kommunen, og når rentenivået etter hvert går opp igjen på mer normalnivå.

Det virker også slik at nesten hver bygd i Valdres finner det smartest å være en egen kommune, med hvert sitt kommunehus med full besetning. Det som den enkelte kommune mangler av kompetanse eller tjenester for å utføre sine oppgaver, blir løst ved å kjøpe eller samarbeide med en nærliggende kommune etter å ha blitt enige seg imellom etter mye møtevirksomhet og reising. Det kan nesten virke som det er gromt med mye møter og reising. Samtidig ser det også ut til at hver kommune skal ha sin egen idrettshall – med et unntak.

Det er vanskelig å henge med på dette for den som ikke sitter midt oppe i det, men hvert kommunestyre er jo sammensatt av de klokeste hodene fra hver liste som stilles før valg. Sånn er det bare med den saken.

Hva som utløste vedtaket om idrettshall på Bagn, vet ikke jeg, men mye av bygningsmassen på Fossvangområdet i Bagn var i dårlig forfatning etter mange års forfall.

Man kan heller ikke unngå å nevne at Etnedal fikk sin idrettshall, Etnedals-hallen i 2011. Noen år etter, i 2015, kom Valdres Storhall på Leira opp, hvor også Sør- Aurdal er medeier. Denne ligger drøye 20 minutter unna Bagn med bil. Samme avstand som mange i Bygde-Norge må bruke for å komme på butikken og posten. Men denne ligger i Nord-Aurdal kommune.

Nå har det ikke kommet fram hvor mye som kommer inn i eiendomsskatt fra hytteområdene. For å ta en røfflig oversikt går jeg ut fra 3000 hytter i Sør- Aurdal hvorav 1000 i Hedalsområdet. I dette området er det stor del lavtstatushytter, som det så kjekt ble uttalt i et kommunestyremøte. Jeg tror det ble ment hytter i områder uten infrastruktur annet enn vei, uten vann, avløp eller strøm. Mange av disse hyttene har eiendomskatt på over kr 2000,- årlig, noen mindre, mange av de med infrastruktur noe mer.

Bare fra denne del av kommune vil jeg da anta at det da kommer inn om lag kr 2 millioner årlig fra hytteeierne. Ikke noe rart at vi blir omtalt som en viktig ressurs.

Til løypelagene skulle det bevilges kr 100 000,- til sammen, fordelt på alle løypelagene i kommunen. Hvordan dette skulle fordeles, har jeg ikke undersøkt, om det er etter antall hytter i området, antall kilometer maskinpreparerte løyper eller fingeren i været prinsippet, vet ikke jeg. Men uansett virker kr 100 000,- lite, fordelt på alle løypelagene i kommunen når 3000 hytteeiere betaler eiendomsskatt. Samtidig som dette er det eneste infrastruktuelle tiltak fra kommunen. Et tilbud om å kunne kjøre til Bagn for å benytte et svømmebasseng, er nok lite aktuelt for de fleste. En dusj på hytta, varm badstue eller badestamp med den kosen som følger med, er nok mere fristende.

Etter denne forenklede gjennomgang med spesielt lys på eiendomskatt fra oss deltidsbeboere har jeg som utflytter fortsatt et hjerte som banker for bygda jeg kommer fra og identifiserer meg med. Er nesten litt kry over å kunne si at jeg er fra Hedalen, eller Hedalen i Valdres, ved innkjøringa til Vassfaret, som jeg sier til de som ikke så kjent . Et fint område på mange måter, men når framtidige hytteeiere spør om fine tomter og hytteområder, er det dessverre ikke til unngå å nevne at det er eiendomskatt i området, og hvordan kommunen forvalter disse millionene. Noe må det jo koste å ha hytte i en liten kommune som går så det suser.