NILS GARLI
I romjula hadde jeg en ytring på hedalen.no der jeg kom med en del påstander om
ting som var bedre før – i de gode gamle dager. Jeg avsluttet ytringen med at en
kanskje i jula kunne parkere bilen, legge vekk mobil og nettbrett og få tid til
å sette seg ned og tenke over hvor godt en egentlig har det sammenliknet med
hvordan de egentlig hadde det i de gode gamle dager.
Jeg fulgte ikke min egen oppfordring, men kikket på nettbrettet og dumpet borti
en artikkel som viste en del tall om hvordan verden (og ikke bare Hedalen) hadde
utviklet seg de siste 200 årene.
Her er et diagram som viser hvordan utviklingen har vært i ekstrem fattigdom:
Her er rødt prosentandel av de som lever i
ekstrem fattigdom.
Dette viser at i år 1820 levde ca. 95 % av verdens innbyggere i ekstrem
fattigdom, i år 1900 ca. 80%, i år 1950 ca. 75%, i år 2000 ca. 25 % og i år
2015 ca. 10 % i ekstrem fattigdom.
I tidsrommet fra år 1820 til i dag har befolkningen økt fra ca. 1 milliard
mennesker til over 7 milliarder mennesker. I år 1820 var da nesten hele
milliarden (ca. 950 millioner) ekstrem fattige, mens det i år 2015 «bare» er
ca. 700 millioner ekstremt fattige. Det vil si at selv om befolkningen har
syvdoblet seg, har antallet som er ekstremt fattige minsket med en
fjerdedel.
Her er et diagram som viser utviklingen i barnedødelighet.
Det røde nederste feltet viser
hvor mange prosent av verdens barn som ikke overlevde 5 år.
Det viser at i år 1800 var det over 40 % av barna som døde før de var 5 år
gamle. I år 1950 var det ca. 20 % som døde før de var 5 år gamle og i år
2015 var det ca. 4 % som døde før de var 5 år gamle.
Her ser vi utviklingen i analfabetisme:
Det blå er de som ikke er analfabeter. altså de som kan lese og skrive. Mens
det bare var litt over 10 % som kunne det i år 1800, er det i dag ca. 85 %
som kan det.
Her er utviklingen i styresett.
Vi er opptatt at det skal være demokratisk styre i et land. Demokrati er
farget grønt og viser at før 1814 var det omtrent ingen av verdens
befolkning som levde i et demokrati, mens det i år 1950 var ca. 30% og i år
2015 ca. 50%.
Vi ser også at mens ca. 40 % levde under kolonistyre (den blå) i år 1800,
minsket det sterkt fra slutten av andre verdenskrig og det var nesten ingen
kolonistyrte etter år 2000.
Det mørke- og lyserøde er autokrati (enevelde eller en liten sterk gruppe
som styrer). Vi ser at det har vært autokrati for ca. halvparten av verdens
befolkning omtrent hele tiden, men det har avtatt til mellom 30 og 40 % mot
år 2015.
Vi synes det er mye ufred i verden. La oss se litt på antall som dør i
krig.
Denne er litt vanskelig å
lese, men legg merke til den røde sammenhengende grafen og den blå til
høyre.
Begge viser dødsraten - hvor mange som døde i krig per 100 000 innbyggere.
Den røde viser dødsraten for både sivile og militære. Den blå viser
dødsraten bare for militære.
Vi ser at den har gått sterkt nedover fra toppen under 2. verdenskrig da
dødsraten var nesten 200. I år 1950 var den ca. 5 og i år 2000 ca. 1.
Disse diagrammene viser at verden tross alt har gått framover de siste 200
år:
- ekstrem fattigdom har minket fra 95%
til ca. 10 %
- barnedødeligheten har minket fra ca.
40% til ca. 4 %
- analfabetismen har minket fra nesten
90% til ca. 15 %
- demokratiet har øket fra nesten 0% til
ca. 50%
- dødsraten i krig har minket fra ca.
200 under 2. verdenskrig til ca. 5 i 1950 og ca. 1 i 2000.
Konklusjonen må vel da bli at alt var ikke
bedre før! I alle fall ikke i verden som helhet! De gamle dagene var nok
ikke alltid like gode, selv om en som har levd en stund noen ganger kan
drømme seg tilbake til de dagene som var gode i gamle dager!
Diagrammene er hentet fra
Nettavisen og kan finnes sammen med mer informasjon. |