Til kommunen skiller dere ad

GUNVOR HEIENE, KrF

Par som har levd sammen et helt liv, kan risikere å bli ufrivillig skilt hvis helsa blir så dårlig at den ene må bo på sykehjem og den andre er for dårlig til å dra på daglig besøk. I en slik situasjon har man kanskje mer behov enn noen gang for å få være sammen.

Da Sør-Aurdal kommune den 22. juni skulle vedta forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, foreslo jeg at vi skulle ta med flg.
”Samboergaranti:
Ektepar eller samboere kan søke om å få bo sammen på institusjon. Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare én har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold.” Forslaget fikk bare 4 stemmer, KrF og H sine stemmer.

I februar i år så vi store oppslag i media om ekteparet Gunvor (95) og Charles (94) Hovd Nilsen i Arendal som ønsket på få bo sammen på sykehjemmet da Gunvor fikk slag. Charles hadde iflg. VG bare ett ønske: Å få holde Gunvor i hånden når hun sover. Men Charles fikk avslag på sin søknad om plass på sykehjemmet. Rådmannen forholdt seg til faglige råd som sa at det ikke ville være bra for ektemannen. I stedet ble han tilbudt en plass med heldøgns omsorg i et bokollektiv, med tilbud om daglig kjøring til sykehjemmet.

Den samme tonen fikk vi høre i Sør-Aurdal kommunestyret da vi behandlet saken. Fagfolk visste bedre enn oss vanlige folk hvorfor vi ikke skulle ha noen samboergaranti. Det ville bl.a. bli en pasient mer å ta hånd om for personalet som hadde så altfor mye å gjøre fra før.

Etter min mening må pasientenes behov settes høyere i eldreomsorgen. Det må være pasienten som definerer hva som vil være bra for han/henne. Og de pengene kommunen sparer på hjemmehjelp og hjemmesykepleie til ektefellen som bare så vidt greier seg hjemme, kan brukes til ekstra innsats på sykehjemmet. Det kan jo faktisk også hende at den ”friskeste” ektefellens nærvær vil bety at personalet ikke trenger å gå fullt så ofte inn til pasienten. Eller er det kanskje ikke så farlig om pasienten blir liggende det meste av dagen uten noen til å holde i hånda, tørke tårer og trøste og oppmuntre?

Etter at de pårørende sørget for store mediaoppslag om Gunvor og Charles sin situasjon, viste politikerne sin makt over fagfolka og sørga for at Charles fikk en plass på rommet sammen med Gunvor. Og nå har Arendal kommune og flere andre fått forskrifter med samboergaranti. Men ingen av Valdreskommunene, har så langt jeg har sett, fått samboergaranti i sine forskrifter.

Nå får vi bare håpe at sentrale myndigheter vil lage regler som forbyr kommunene å ”skille dem ad” hvis de ikke ønsker det selv.