Sist oppdatert: 24.07.2017 17:48

Nøkkelen til vellykket hovedsykehus ligger i infrastrukturen og smart planlegging

  GLENN ERIK WOLD, LEDER FOR NITO  OPPLAND

Vi har som representanter for Norges største ingeniørorganisasjon blitt spurt om å uttale oss om idéfaserapporten til ny sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet. Målet til Sykehuset Innlandet er å skape pasientenes helsetjeneste.

Det er mange ting å ta tak i her, men det er to forhold som utmerker seg, og det er infrastrukturen og smart planlegging. Nøkkelen til ny sykehusstruktur på Innlandet ligger i transportløsningene. Skal vi ha ett sykehus i en region på vår størrelse, krever det at det gjøres et kraftig løft på infrastrukturen i de to fylkene, som strekker seg fra Os i Østerdalen til Gran på Hadeland. Ikke minst må kommunikasjonen over Mjøsa løses på en tilfredsstillende måte. Vår bekymring er derfor ikke knyttet til om vi skal ha ett eller to sykehus, men om det legges til rette for at befolkningen kan komme seg til og fra når det gjelder. Dersom dette ligger til grunn for ny sykehusstruktur, vil vi gå inn for at alt samles i ett sykehus.

Uansett om det blir ett eller to sykehus, er det etter vår mening viktig at planlegging og utbygging skjer etter en trinnvis modell. Helse Sør-Øst har som mål å bygge et sykehus som gjør det mulig å ta i bruk nytt utstyr og behandlingsformer i takt med den medisinske utviklingen. En trinnvis planleggings- og utbyggingsmodell ivaretar både den overordnede målsettingen for Sykehuset Innlandet og gjør det mulig å foreta justeringer etter hvert som byggetrinnene utføres.

Et eventuelt hovedsykehus vil bety økt avstand for store deler av befolkningen, det er derfor viktig å sikre at dagens sykehus kan videreføre en del tjenester lokalt. I høringsbrevet skisseres det at kommunene i regionen kan få flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, men vi har vanskelig for å tenke oss at det er mulig å overføre flere slike tjenester til kommunene på kort sikt. Erfaringene fra samhandlingsreformen gjør det riktig å stille spørsmål ved kommunenes muligheter til å ta over ytterligere tjenester da det er lite sannsynlig at kommunene får tilført nok ressurser, faglig og økonomisk, til at de settes i stand til å ivareta oppgaver som sykehuset har i dag. Målet om likeverdige helsetjenester til alle innbyggere blir også vanskeligere hvis ansvaret for tjenestene skal fordeles på enda flere aktører.

Vi er imidlertid positive til å etablere helsesentre i den bygningsmassen som blir stående når Sykehuset Innlandet samlokaliseres. NITO ser for seg kompetansesentre for helse som kan bestå av legesenter, interkommunal legevakt, helsesøster, barneverntjeneste, akutte omsorgsplasser (ref. samhandlingsreformens problemer i dag), senter for velferdsteknologiske løsninger i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og primærhelsetjenesten.

Videre er det viktig å sikre at en del sykehustjenester kan tilbys på disse sentrene. Det dreier seg om behandlinger som dialyse, cellegift, blodtransfusjon, behandling av kronikere, tappestasjon for blodgivere, ambulansestasjoner, behandlingshjelpemidler, DPS, ambulerende psykiatriske team, elektiv virksomhet, isolat, enklere bildediagnostikk og laboratorietjenester.

Men man kan ikke forvente at kommunene skal være ansvarlige for disse tjenestene. De må være en del av sykehusets virksomhet.
Sykehuset Innlandet har selv antydet at sju av ti konsultasjoner eller dagbehandlinger kan legges utenfor hovedsykehuset. Dette er lovende og viser at det er mulig å ha ett hovedsykehus med flere satellitter rundt om regionen.