Gravferder

SOLVEIG LIE

Det er interessant å lese to innlegg om stille og litt mindre stille gravferder på hedalen.no. At det kan oppleves slik at økningen i dødsannonser hvor gravferden skal foregå uten så mye folk til stede, kan oppleves som trist – det er litt vanskelig å forstå. Og at dette kan være en ”lei tendens”, blir enda vanskeligere.

Det er jo så klart veldig mye følelser rundt et dødsfall – sett i lys av hvilken relasjon man har til avdøde. På noen kirkegårder er det en fellesgrav! Med felles stein hvor alle navn til de avdøde blir hugget inn i samme stein. Det begynner å bli mange navn!

Folk reiser mer, bosetter seg over alt og det er ikke den samme tilhørigheten lenger.  Før bodde folk på samme sted og døde på samme sted. Men det er mer eller mindre over.

Når man er død, har man ikke så mye man skulle ha sagt, så det ville vært fint om de etterlatte hadde fått med seg hvorvidt det skal være minst mulig styr (for der er vi mange) – eller mye styr eller veldig mye styr etter ens bortgang. Og har de ikke det, er det tross alt de gjenlevende som bestemmer. For det er jo de som skal leve livet sitt videre.

Solveiglie1@gmail.com