Gravferd i stillhet
Respons på ytring fra Anne Hilde Øigarden

SIRI RUUD
 

Få hendelser i livet er så sårbare og fylt av følelser som fødsel og død. Så personlige og private. Disse hendelsene blir rammet inn i familielivet. Familien slår ring rundt både det nye barnet og avdøde far, mor eller søsken.

Jeg mener i motsetning til Anne Hilde Øigarden at et dødsfall i en familie er så privat at ingen bør sette seg til doms over hvordan den avdøde og familien har avgjort hvordan gravferden skal foregå. En gravferd er ikke noe felles sosial arena.

Ja, jeg vet at A.H. Ø ‘s ytringer har såret flere, også undertegnede. Jeg synes faktisk hennes uttalelser er taktløse og ganske smakløse.
Og så kommer hun med noen antagelser om hvorfor ‘ gravferden vil foregå i stillhet.’ Hun mener at en mulig grunn skyldes mindreverd hos dem som har begynt å tenke på sin egen begravelse. Dette utsagnet får stå for egen regning.

Eller kan det skyldes at vedkommende som skal dø, tenker at ‘ det er nok ingen som er glad i meg’ . Utrolig finurlig.
A.H.Ø. mener også at en lukket gravferd fratar venner og naboer en mulighet til å hjelpe og støtte pårørende i en sorgprosess. Dette er jo ikke tilfelle. Det finnes utallige måter å støtte og hjelpe en familie i sorg. Det er helt unødvendig å være fraværende selv om en ikke deltar i selve gravferden, som jeg altså mener er en høyst privat og personlig seremoni.

Jeg mener at en slik avgjørelse hvorvidt gravferden skal være åpen eller lukket, bør absolutt respekteres og ikke diskuteres i media. Til en slik diskusjon er dette temaet for følsomt.