Sist oppdatert: 13.10.2017 05:58


Uberettiget kritikk?

  ARNE HEIMESTØL
– Det er noe underlig at vi som tar på oss slike tillitsverv, skal være utsatt for til dels ubegrunnet kritikk fra media for en jobb vi er pålagt å gjøre i henhold til regelverk,  instruks og lov, sier leder kontrollutvalget i Sør-Aurdal kommune, Reidar Schlytter
.

Det siste halvåret har Kommunal Rapport og "Valdres" satt søkelyset på  kontrollutvalgenes rolle i Valdres-kommunene. Reidar Shclytter er leder i dette utvalget i Sør-Aurdal. Han har også hatt sektretærfunksjon i flere kontrollutvalg i Valdres. I tillegg er han leder i representantskapet til Kommunerevisjon IKS.

Valgbarhet og inhabilitet
I kontrollutvalgsboken, om kontrollutvalgets rolle og oppgaver, som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ut, leser vi følgende på side 13:

Kommunestyret må være oppmerksom på at det kan være forhold som gjør at valgbare personer ofte kan bli inhabile, og at det derfor ikke er tilrådelig at de blir valgt. For eksempel dersom:

  • kontrollutvalgsmedlemmet er i en for nær relasjon med personer som har lederansvar i kommunens sentraladministrasjon
     
  • kontrollutvalgsmedlemmet er styremedlem eller leder i et selskap som kommunen har eierskap i

Er vervet du har som leder i representantskapet i Kommunerevisjon IKS uproblematisk i lys av det vi leser her, Reidar Schlytter?

– Vervet formelt i representantskapet er  ikke et problem i forhold til å være  kontrollutvalgsmedlem. Valgbarhetsreglene til KU i kommuneloven er § 77 nr 2. Det er bare ansatte i kommunen som ikke er valgbare etter dagens kommunelov. Men hvis medlem i KU er styremedlem eller leder i et 100  % eiet kommunalt selskap, så kan KU-medlemmet bli inhabil i saker som vedrører det aktuelle selskapet.  

Hvem bør ha vervet som kontrollutvalgsleder?
Vi leser videre på side 13 i kontrollutvalgsboken:

Leder for kontrollutvalget blir ofte valgt fra mindretallet eller «opposisjonen» i kommunestyret. I flere kommuner har opposisjonen flertall i kontrollutvalget (...)

– Hvorfor er lederen valgt fra posisjonen i Sør-Aurdal, Schlytter?

Dette har nok ulik praksis, og det er ikke et absolutt krav, slik jeg leser lovteksten. At Sør-Aurdal har en slik løsning, har sammenheng med valg til formannskap og fordeling av oppgaver og posisjoner, svarer kontrollutvalgslederen.

– Ser vi på resten av kontrollutvalgets medlemmer, er begge de to andre fra opposisjonen. Slik sett har de flertall og kan avgjøre saker om de ønsker det. Jeg mener dette er en minst like god løsning som å ha en leder fra opposisjonen og gjerne andre medlemmer fra posisjonen. Det er sjelden at politiske vedtak er gjenstand for drøftinger i kontrollutvalg, men ofte tar vi opp gjennomføring av vedtak og hvordan administrasjon gjør dette. Oppgavene er i stor grad kontroll av administrasjonen og tjenestene, og om dette er godt nok. Dette ser vi sammen med budsjett og økonomistyring.

Kommentarer til kommuneloven
Dette skriver Jan Fridthjof Bernt og Oddvar Overå i kommentarer til kommuneloven:

For å sikre kontrollutvalgets status som uavhengig kontrollinstans har lovgiver også funnet det riktig å gå vesentlig lenger enn det som eller gjelder utelukkelse av folkevalgte. Utelukket som medlemmer av kontrollutvalg er ikke bare medlemmer og varamedlemmer av formannskap og fylkesutvalg, men også medlemmer og varamedlemmer av kommunale eller fylkeskommunale bedrifter eller institusjoner eller kommunale eller fylkeskommunale foretak.

Som følge av inhabilitetsregelen i § 40 nr. 3 ville alle disse være utelukket fra å delta i kontrollutvalgets behandling av saker som de tidligere hadde hatt befatning med, men særlig ved behandling av revisjonsrapporten i kontrollutvalget ville det kunne være vanskelig eller i alle fall svært tungvint å foreta en slik konkret sortering av medlemmene i kontrollutvalget. Mer generelt kan det også oppleves som uheldig om sentrale politikere vekselvis skal kontrollere hverandres virksomhet på denne måten.