Sist oppdatert: 30.10.2017 18:46

Tekst fra 1988
Hjemstedet mitt – Hedalen

  TONE HAUGEN RAMSTAD SKREV DENNE TEKSTEN DA HUN GIKK I 7. KLASSE

«Der Ringerike slutter og Valdres nyst har bynt. Der ligg ei lita bygd med no’n kvite fjell til pynt».

Dette står i en sang som forfatteren Edvard Elsrud har dikta. Det er om denne bygda jeg skal fortelle nå.

Bygda heter Hedalen og ligger i Valdres. Den er ei innlandsbygd i vakre omgivelser. Vassfaret ligger ved siden av Hedalen.

Tvers gjennom bygda renner det ei elv. Lengst nord i Hedalen heter det Åsli, så der heter elva Åslielva. Når vi kommer lenger ned i bygda heter elva Fossbrøtta. Og lengst ned i bygda, etter at den har rent sammen med Aurdøla fra Vassfaret, heter den Urula.

Da Tone gikk i 1. klasse. Sittende fra venstre: Bjørn Ivar Bakkom, Tone Haugen, Arne Stian Bragerhaug, Frank Kjensrud. Bak: Mona Strandbråten, Tor Helge Skogstad, Espen Pihl, Arnstein Kjensrud og lærer Solveig Gran.

Hedalen har ca. 900 innbyggere. Vel 100 av dem går på Hedalen barne- og ungdomsskole. En del hedølinger pendler. Men mange jobber også i Hedalen.

Det er en hyttefabrikk her som leverer ferdighytter. Videre er det flere dagligvare-forretninger, håndarbeidsstue og klesbutikk. Skal du ha en gave, er det keramikk og vevarbeider å få kjøpt. Henholdsvis hos Tove Grønningsæter og Valdres Vev.

Hedalen er selvforsynt når det gjelder det meste innenfor bygg og anlegg. Det er flere maskinentreprenører og snekkere. Rørlegger og elektriker er det her også.

Jordbruk og skogbruk, de eldste næringsveiene, er fortsatt viktige. Når det gjelder campingplasser o. l., har bygda et turistsenter under planlegging. Vassfarfoten turistsenter kommer til å stå ferdig om få år. Ellers er Solheimen kristelige turistheim et alternativ.

Oppe på fjellet ligger Søbekkseter leirskole. Der er det fint turterreng både sommer og vinter.

Gjennom Hedalen går riksvei 243. Det er gode bussforbindelser, drosje og ambulanse. Nærmeste flyplass er Valdres lufthavn Leirin, som ligger 6 – 7 mil unna. Men skal en på større turer, må en nok til Gardermoen eller Fornebu. Tog er det dårlig med.  Nærmeste jernbanestasjon ligger mange mil unna.

Fritidstilbud er det en del av her. Det er rikt foreningsliv, med bl. a. husmorlag, barnelag, ungdomslag, kunst- og husflidslag, idrettslag, Røde Kors og mange, mange flere.

Hvis du skulle mangle lesestoff, er det er koselig og nytt bibliotek her.

Idrett er det også gode muligheter for. Fotball og langrenn er det nok mest av, men det er også muligheter for friidrett, turn, aerobic, ridning o.s.v.

Kino og discotek er det ca. hver 14. dag.

Ellers innbyr bygda absolutt til friluftsliv. På strålende vinterdager er det vel ingenting som er finere enn en skitur på glitrende snødekte fjell?

Om sommeren og høsten er ikke fjella mindre fine. Så jakt, fiske og friluftsliv i Hedalen og Vassfaret er en til fin måte å tilbringe ferien på.

Hedalen har også minner fra svunnen tid. Hedalen stavkirke er fra 11 hundretallet. Den har en lang og morsom historie. Bl.a. om en bjørn som bodde i kirka i tida etter svartedauen, som utrydda hele Hedalens befolkning. Kirka har mange ting helt fra katolsk tid. Noen av dem er svært sjeldne.

Bautahaugen bygdemuseum har mange interessante hus og ting, som er verdt å se. Det samme gjelder også Vatneberget, som tilhører gården Goplerud.

Av andre severdigheter vil jeg nevne Vassfaret. I Vassfaret er det også gamle hus, som bl.a. ei gammel mølle. Og sist, men ikke minst, er jo naturen skjønn i Vassfaret. Deler av Vassfaret er også fredet.

Foruten at turistsenter er under planlegging, er det også en bank under bygging. Så om et års tid er den vel ferdig.

Så står det bare igjen å ønske velkommen til Hedalen og Vassfaret.

«Det finns så mange steller, men Hedalen e’ nå best»!