I disse skolejubileumstider har jeg tatt fram noen minner fra tida på Storruste skole på 50-tallet.
 

Storruste skole i 1953
 

Familien min leide på den tida leiligheten i 2.etasje, ja,- der ble jeg til og med født en kald januardag i 1945! I likhet med Nerstad var skolen todelt med «småskole» og «storskole», som vi kalte det. Vi gikk annenhver dag og hadde en og samme lærer. Siden jeg bodde der, fikk jeg tidlig være med skolebarna i friminuttene og i timene om jeg ville. Derfor ble det til at jeg begynte «skikkelig» på skolen allerede 6 år gammel. Far holdt da på å bygge hus som vi flyttet inn i seinere på høsten, og jeg kunne ikke lenger bare springe ned trappa når skolen begynte om morgenen.
 

De første årene hadde vi Halstein Storruste som lærer, mens Ragnhild Storruste var vikar en gang i blant. I 1953 begynte Sigrid Aspholt i fast stilling og ble der i mange, mange år. Hun gikk opp i lærergjerningen sin og levde og åndet for at vi skulle lære mest mulig og ha det bra. I ettertid har jeg tenkt at Sigrid var «forut» for sin tid. Hun innførte formskrift, og vi øvde inn skuespill og tablåer til skolefester og juletrefester som hun ofte diktet selv. Vi var mye ute i naturen på fjellturer både høst, vinter og vår.

Og vi sang mye! Vi begynte alltid dagen med ei salme,- «Syng i stille morgenstunder» eller «I Østen stiger solen opp», og avsluttet dagen med «Ha takk o Gud for dagen» eller «Aftensolen smiler». Når vi lærte nye sanger, sto Sigrid ved orgelet i hjørnet og spilte med en finger! Det var hun som anbefalte meg å lære orgelspill. Da hadde vi nettopp fått musikkinstruktør i Sør-Aurdal, og flere lærte seg å spille et instrument. Jeg fikk øve på skolen inntil vi kjøpte «salmesykkel» heime.
 

Vi hadde ofte lange skoledager, for Sigrid likte aldri å ikke bli ferdig med ting. Det fantes ingen skoleklokke og busser som ventet på oss den gang. Noen uker i året var det praktiske fag på skolen. Da fikk Sigrid fri, og vi fikk andre lærere som reiste rundt til alle skolene i kommunen. Vi jentene hadde håndarbeid med Marit Jordet fra Reinli. Hun lærte oss nøyaktighet og ble det en liten feil, måtte det pent rettes opp. Guttene holdt til i «veslesalen» der det ble rigget opp sløydbenker. Der ble det laget både hyller, spikkefjøler, bord og støvelknekter.
 

Til 17. mai laget vi blomster av kreppapir som vi pynta lastebilen til Ola Fossholm med. På lasteplanet ble det satt opp krakker så alle i skolekretsen kunne få skyss. Så bar det av sted til kirka med flagg og hurrarop. Etter gudstjenesten gikk vi i tog til Bautahaugen. De minste som ikke greide gå så langt, fikk sitte på med blomsterbilen fra Nerby.
 

Om sommeren hadde vi skolehage. Sigrid kom noen ganger heim til oss på inspeksjon for å se om vi hadde luka ugress og tynna gulrota. I mitt avgangsvitnemål står det tilføyd under de andre faga med Sigrids sirlige formskrift: «Hagestell Mg». Høstferien den gang kaltes potetferie. Da hjalp skolebarna til på gårdene med potetplukking. Vi var ikke lite stolte ved dagens slutt da en femkroneseddel ble utbetalt som lønn.
 

Ett av mine sterkeste minner er da Kong Håkon døde i 1957. Da kom Sigrid inn om morgenen ikledd svart kjole og med et tent lys i hånda. Jeg husker også noen av våre opptredener: Julespillene våre på juletrefesten på Søre Lokalet 3.dag, Magnhild Storruste som sang om dokkene sine: «Å jeg strever så med mine små du», og da Arne (fotograf) og jeg kledde oss ut som troll og seterjente mens vi sang om trollet som bodde i Middagsknatten. Noen ganger besøkte vi også gamle og syke som bodde i skolekretsen og sang for dem.