En lørdagskveld med Madonnaen

Kunsthistoriker Elisabeth Andersen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) hadde lørdag tatt turen til Hedalskirka for å berike oss med sin brede kunnskap om Madonnaen vår.  Andersen har arbeidet ved NIKU i 10 år og er blant dem som kjenner Hedalsmadonnaen aller best.

Kunsthistoriker Elisabeth Andersen
 

32 interesserte fikk denne kvelden en grundig innføring i Madonnaens liv og skjebne i både historisk, kunstnerisk, teologisk og folkelig sammenheng. For oss som er glad i Hedalsmadonnaen, gjør det ekstra godt at Andersen, i likhet med flere middelaldereksperter, benevner henne som den vakreste blant alle de vel 50 som er bevart fra middelalderen. Sjelden – og heldigvis har vår Madonna aldri blitt overmalt.
 

«Jomfru Maria i Hedalen stavkirke – den vakreste blant dem alle! 

Hvor ble hun i sin tid laget? Ingen vet dette sikkert, men noen peker mot England, eventuelt et norsk verksted med høy ekspertise. Sikkert er det i alle fall at det er dyktige håndverkere bak både treskjæring og bemaling.

Dateringa av Hedalsmadonnaen følger stilhistoriske kriterier. Jesus sittende på Marias venstre kne, samt figurnær drakt indikerer 1200-tallet. 1300-tallsskulpturer hadde Jesusbarnet stående på Marias hand og drakta lå i tunge folder som skjulte kroppen under. Dateringsforslagene spenner fra 1230-1275, og en har landa på å si ca. 1250.

Andersen fortalte også om forskningsarbeidet bak det vi nå holder som sikkert; madonnaskulpturen, alterskapet inneholdende 18-22 relieffer knytta til Marias livshistorie og kirkemodellen har opprinnelig utgjort en helhet. Bent C. Lange hos Riksantikvaren laga allerede i 1972 ei prøve-oppstilling av dette på Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden.  Når delene ble skilt fra hverandre og plassert på forskjellige steder i kirka, vites ikke, men det kan ha skjedd både ved reformasjonen (1537) og seinere, kanskje i forbindelse med at stavkirka ble utbygd til korskirke (1699-1738). Alle relieffene fra skapet er gått tapt. Bakveggene ble på 1760-tallet overmalt med rosemaling utført av Hovel Christopher Gaarder. Skapets bakside er aldri endret og viser røde og grønne ensfarga ruter.

På nordveggen ved dagens alter henger et relieff som trolig ligner på de relieffene NIKUs forskerne mener har hengt inni alterskapet. Dette kommer ikke fra Hedalsskapet. Figuren har vært tolket som et attributt for evangelisten Matteus (menneske med vinger), og en har trodd at det kan ha sittet ytterst i kors-enden av et krusifiks. Pga størrelsen må det i tilfelle ha vært et anna krusifiks enn det vi kjenner i dag. Andersen lufta muligheten for at dette relieffet ikke viser et evangelist-attributt, men selveste engelen Gabriel og stammer fra en bebudelses-scene (engelen Gabriel kommer fra Gud til jomfru Maria i Nasaret og forteller at du skal bli med barn og føde Jesus i Luk.1:26-38)i et anna alterskap. Kan det tenkes å komme fra Reinli-skapet som ennå ikke er grundig undersøkt?

Hedalskirkas middelalderklenodier slutter aldri å fascinere! Vi er heldige som har så mange originaler intakt, og at inneklimaet er godt nok til at de fortsatt ‘får lov å bo heime’. Om du vil vite mer, kan jeg anbefale boka «Hedalen stavkirke. En pilegrim vender tilbake» fra jubileumsåret 2013.

Anne Marit Noraker fra Valdresmusea ønsket velkommen