Forsøpling i kommunen

Forsøpling er en utfordring flere steder i kommunen. I kommunestyrets spørretime 1. november tok Olav Kristian Huseby (H) opp dette temaet.

Spørsmålet Olav Kristian Huseby stilte
Flere steder reagerer innbyggere på at det er større oppsamling av gjenstander og avfall på private eiendommer. Vi ser byggeavfall, plast, maskiner og bilvrak som ofte har sett sine beste dager. Dette er gjenstander som burde vært levert til godkjente oppsamlingsplasser og i flere av tilfellene vil det være fare for forurensing av grunnvann eller naturområder rundt. Det forekommer i alle deler av Sør-Aurdal.

Som kommune, både politikere og administrasjon bør vi ta hensyn til alle, også de som ønsker å stelle med gamle ting som bygg, maskiner og biler, men vi har et spesielt ansvar for å hindre forurensning og forsøpling, og bidra til å rydde opp der det er nødvendig. Er det noe spesielt tiltak kommunen gjør for å følge opp slike tilfeller og hva kan vi som kommune gjøre for å få ryddet opp på slike steder?

Kommunalsjef Hans Solbrekken sitt svar
Kommunen har i dag ikke noen faste rutiner for å drive undersøkende virksomhet knyttet til området. Noe kartleggingsarbeid har for eksempel Naturvernforbundet bidratt med på eget initiativ, men forsøplingssaker registreres hovedsakelig med bakgrunn i tips og henvendelser fra eksterne eller når kommunen avdekker det på annen måte.

Slike saker er ofte svært ressurskrevende å følge opp dersom det er liten vilje til å gjøre noe med det av partene som er involvert og hvor mye ressurser som prioriteres vil vel kunne være avhengig av blant annet en vurdering av forurensningspotensialet. Det er omfattende prosedyrer for å kunne hjemle bruk av alle virkemidler som lovverket gir mulighet for, både ift. formalkrav, oppfølging og at det foreligger en reell fare for forurensning.

Dette burde vi sikkert være bedre på, men det betyr at vi må legge til side annet arbeid som for eksempel saksbehandling av planer, byggesaker ol. da det er svært lite ressurser avsatt til miljø-/forurensningshåndtering. Ettersom det dreier seg om relativt få saker er det også krevende å holde seg oppdatert på rutiner og regler for håndtering av sakene.

Muligheten er altså å prioritere ned andre saker, evt. øke ressurs til en miljøvernrådgiver eller lignende. Det selvsagt mulig å se samarbeid på tvers av kommunegrenser. Eksempelvis som en del av et felles tilsynsorgan som kan samordnes med for eksempel byggesak og utslippssaker, noe som også har vært drøftet tidligere.