20180425 Folkemøte i Sør-Aurdal

SOLVEIG LIE

Det var folkemøte om aktiv bosetting i Sør-Aurdal på Begnadalen skole.

Temaet var: Aktiv bosetting med mål om å øke tilflytting til kommunen.
Det dreide seg om omsetning av tomme småbruk - muligheter for arbeidsplasser - samarbeid med næringslivet og "Huga på Gard" fra Vang og Vestre Slidre.

"Huga på gard" er et prosjekt som startet for tre år siden og går videre og som samarbeider med næringlivet i Vang og i Vestre Slidre. Kanskje har Sør- Aurdal noe å lære? Det var et hyggelig folkemøte med mange gode innspill.

Det store spørsmålet er: Hvordan få nye innbyggere til kommunen?

1. Skal det være 0-konsesjonsplikt?

2. Skal det være lettere å skille støl fra gard?

3. Er alle stillingsannonser ute i det frie markedet?

4. Hvordan kan vi ta imot "nye folk" på best mulig måte?

Det er fint å høre at en gård i Slidre uten strøm, vann eller vei ble solgt. Men det er i hvert fall ikke mainstream. Det er et unntak. Folkemøtet begynner i feil ende.

Har de nyankomne tilgang til fiber? Du flytter ikke med familie til en bygd som ikke har fiber. Du flytter heller ikke til en bygd hvor striden om å bevare skolen er nesten et årlig diskusjonstema. Siden 2009 har "Drifttilspasning" ligget som mørke skyer over bygdene i Sør-Aurdal og laget usikkerhet rundt skolene. For hvem vil bosette seg i bygder med så mye uforutsigbarhet for både unger og lærere? Det vokser svært lite på en grunn av uforutsigbarhet.

Skal det være 0-konsesjonplikt? Her ser det ut som om kommunepolitikerne kan ta på seg et altfor stort ansvar. Det kan bli en kommuniststat. Du får ikke selge huset ditt hvis kjøperen ikke melder flytting og skal bo der. Noen kaller det "Lys i alle glas". Så da skal naboer og andre gå og telle antall døgn naboen bor i huset - hvis det er 181,5 dager/år er det feil og er det 182,5 dager/år er det ok. Det kan jo være på grensen til angiveri. For vi vil vel ikke sammenlignes med en kommuniststat som har angiveri som en kilde til regulering?

Hva med å skille støl fra gard? Det er rart at dette må lovreguleres. Er det bedre at "nye folk" kjøper stølen og du beholder garden? Og når "nye folk" selger stølen med fortjeneste – så kan man bli irritert. Men kunne du ikke solgt stølen med fortjeneste sjøl? Hallo. Er dette tung kunnskap?

Er det slik at stillingsannonser i så små kommuner basere seg på bekjentskaper? Det er dårlig nytt for "nye folk" som vil bosette seg her. På den måten er kommunen altfor liten.

Hvordan ta imot "nye folk" som vil etablere seg her? Det er ingen ting i veien med valdresingene - for de ønsker alle velkommen. Men hvorfor kommer de ikke – de "nye folka"?

Sør Aurdal kommune må være på tilbudssiden. Infrastukturen må være på plass. Veiene er et kapittel for seg. Det kan bli veldig bra i 2019. Mobildekning må alle ha. Fiberdekning må alle ha. Dette er et nasjonalt ansvar!

Men på Begnadalen skole sa ordføreren at Sør-Aurdal ikke er den dårligste kommunen i Valdres med hensyn til fiberdekning. Så da kan målet være å ikke være dårligst. Det må da være et veldig dårlig mål?

Det burde vært motsatt. Sør-Aurdal kommune er en kommune med stor fraflytting. Nettopp derfor burde kommunen som arbeidsgiver for lærere sørge for langsiktig tenkning og forutsigbare løsninger slik at "nye folk" kommer – både som ansatte i skoleverket og som unger til skolene. Her har kommunen et spesielt ansvar. Bygdemøtet hadde fokuset på næringslivet i bygdene. Men næringslivet kan ikke gi grunnlaget for bosetting hvis ikke kommunen går foran med gode tiltak.

Og i dag sier fylkestingsrepresentant Eyvind Brenna at "Oppland har dårlegast tal på breibanddekking i landet, dårlegare enn for eksempel Finnmark. Derfor trengst alle støttemidlar." Her er det et åpenlyst behov for samarbeid mellom kommune, fylke og stat.

Så spørsmålet er om Sør-Aurdal egentlig vil ha utvikling? For kanskje skal det være slik det alltid har vært. Minst mulig endring og lite utvikling. "For sånn var det før, og slik skal det fortsette å være."
Solveiglie1@gmail.com