Vegstikker og forsøpling!

MAGNE RUUD

På min sykkelrunde, rundt østsida, som de fleste av leserne blir benevnt som rundt vestsida, oppdaget jeg et alvorlig søppelproblem – røde og moderne vegstikker laget i plast. 

Svært mange er brekt av, hvor jordfestet står tilbake, mens selve stikken kan ligge ved siden av, ligge nede i skråningen, inne i kjerr, eller fulgt med snøføyka, - mange meter ut i terrenget.
 

Noen er brekt tvers av, mens andre er påført skade som har resultert i at småbiter ligger spredt rundt jordfestet.

Jeg stoppet og tok en avbrukne stikk i nærmere øyesyn og utprøving. De er seige som «bikkjeskinn» og lar seg ikke brekke, men det var ved temperatur 10 grader pluss. Antakeligvis er brøytestikkene ikke laget med henblikk på bruk i kuldegrader, for da brekker de med all sannsynlighet ved minste påvirkning. Og frost i vegskuldra er det hele vinteren igjennom.
 

Nå vil entreprenøren, eller hvem det nå er, får en arbeidsom vår med å samle inn hele stikker, avbrukne stikker, fester som står igjen i jorda, samle småbiter fra skråninger og grøfter, ja i det hele tatt rydde opp.
 

Man kan lure på om bruken av plast i denne sammenhengen må anses å være lite nyttig, og høyst erstattelig, sett ut fra et miljøperspektiv. Gode, gammeldagse bambusstikker kunne også ligge igjen etter vinterens strabaser, men de gikk nærmest i ett med terrenget, og etter et par år var de forvitret.

Slik oppfører ikke plasten seg. Den kan bli liggende mange hundre år før den blir til intet.  
 

Det antas at de brukne stikkene også har medført ekstraarbeid for entreprenøren gjennom vinteren, for mange plasttikker er erstattet med bambusstikker.
 

Det er ca. 10 km vestsida rundt, og på den strekningen ble det tellet +/- 202 røde, avbrukne jordfester som står som minnesmerker etter en snørik vinter. Noen ganger kan pisken sees, andre ganger ikke. Multipliserer man antall brekte stikker på denne strekningen med antall kilometer veg i Norge, ja da er det kanskje millioner av brekte stikker som unødvendig utgjør en forsøplingsrisiko. Hva de ødelagte piskene skal brukes til, etter innsamling, - ja det skulle vært morsomt å vite.

Så kanskje er det på tide å slå et slag for den gode, gamle bambusen, et rent naturprodukt som er til liten skade, både på kort og lang sikt, - selv om en del av disse også bukker under av juling av tunge snømasser og plogvinger.