Sist oppdatert: 18.08.2018 07:13

To dager og én natt i snøen på fjellet

 

JAN WILHELM BERG


Denne historien bygger på en artikkel som stod i trøndelags -avisen Indherreds-Posten den 11. november 1896. En 14 år gammel jente fra Vassfarplassen ble denne måneden kjent langt utenfor Valdres og Hallingdal, for en strabasiøs fjelltur hun hadde fra Vassfaret til Flå!

Maria Gudbrandsdatter ble født på Vassfarplassen 26. mai 1882. En måned senere ble hun døpt i Flå kirke. Foreldrene var Gudbrand Gudbrandsen (1848-1897) og hustru Olaug Herbrandsdatter (1857-1921). En helg i førsten av november 1896 skulle Maria et ærend over fjellet til Flå. Veien hun valgte, må ha vært denne: Fra Vassfarplassen langs Nevlingen og til Hallingtjernet. Herfra gikk den gamle Vassfarveien opp lia til Veneli seter og ned til Ormerud i Flå, en tur på over 5 timer. Da hun startet på turen, var det snøbart, eller ikke mer snø enn at man kunne gå på beina, så hun kom trygt frem til Flå.

Returen til Vassfaret skulle ikke bli så enkel. Søndag ettermiddag startet hun på hjemveien. Det hadde da allerede begynt å snø. Imidlertid hadde hun ikke regnet med tåken som allerede hadde begynt å velte seg grå og snøtung over fjelltoppene. Ettersom hun nærmet seg fjellet, ble føret dårligere. Snøen var nå blitt så dyp at hun ikke lenger kunne se sommerveien.

Maria forsøkte nå å finne en tømmerhytte som hun mente fantes i nærheten, men til ingen nytte. Tåken og snøen gjorde alt ugjenkjennelig. Nå begynte også mørket å komme og kreftene begynte å ta slutt. Det var ikke annet å gjøre en å finne ly for natten, så hun legger seg mellom to grantrær. Vi kan jo forsøke å tenke oss hvordan den natten var. Vi siterer journalisten fra Indherreds-Posten:

 

Drivvaad lige til skindet, med kun en eneste vaffel igjen til niste, uden en eneste fyrstikke i lommen, 1 fjerdedel mil fra folk i fjeldgrænden, sneen under sig og en rygende snestorm omkring sig—ja, jeg tænker i gode paraplydamer i byerne skulde forsøgt en slik nat!

Dagen etter var ikke været blitt så mye bedre. Hele mandagen gikk hun rundt i snøen uten å vite hvor hun var, og hvilken retning hun skulle gå. Først sent på kvelden kom hun ned igjen til Flå. Maria må ha vært en uredd og sterk jente, for neste dag tok hun beina fatt igjen. Denne gangen gikk turen over fjellet bra, og tirsdag ettermiddag var hun kommet hjem i god behold.

Foreldre og søsken var nok glade da Maria kom gående oppover jordene til Vassfarplassen. De må jo ha blitt engstelige da hun ikke kom hjem søndag kveld. Hun må også ha vært heldig som ikke mistet livet, det viste seg nemlig etterpå at Maria hadde gått over flere småtjern der isen var veldig myk og usikker.

Helgen etter skulle Maria ut på en ny fjelltur, denne gangen til Hedalen. Vi siterer på ny Indherreds-Posten:

 

Næste lørdag skal hun over Hedalsfjeldet for at læse for Præsten til konfirmationen. Montro ikke Præsten burde konfirmere den jenta alligevel, saa hun slap disse risikable Nordpolfarter, thi der trænges vist ikke flere ekspeditioner over disse fjelde for at kartlægge veien over dem. Et andet spørgsmaal er det også om Præsten eller Klokkeren eller Embedsmand eller Borger vilde risikere sine fjorten aars gamle frøkener paa lignende ekspeditioner kun for at de kunde blive forelagt et par tre spørgsmaal af Præsten!

Den 7. juni 1897 ble Maria konfirmert i Hedalen stavkirke, og den 17. september året etter giftet hun seg i Hønefoss kirke, bare 16 år gammel, med Kristian Olsen fra Strømmen i Ådalen. De ble viet av Prost Michael Johan Færden. Samme dag møtte prosten Johan Skøyen i Hønefoss. Færden visste at Skøyen hadde vært omgangsskolelærer i Vassfaret. ‘I dag har jeg viet det vakreste par jeg noen gang har viet i kirken her i Hønefoss’, sa Færden. Maria og Kristian bosatte seg på Vassfarplassen og utvandret senere til Amerika.