Fra vondt til verre

MAGNE RUUD
I mange år har Sør-Aurdalshallen fylt spaltene i lokale media. Mine betraktninger baserer seg på medias omtale, og så lenge disse ikke er dementert, anser jeg faktum som klarlagt.

Ettersom tida har gått, har prosjektet blitt dyrere og dyrere. Det er mange som har stilt spørsmål om man skal bruke så mye penger på dette prosjektet som nødvendigvis, enten vil bety innstramminger andre steder, eller å øke eiendomsskatten.

Den 22. juni 2017 sa kommunestyret noe som virket beroligende: «Den foreslåtte nettorammen på 89 mill. kr endres ikke, og er absolutt.»
 
Dette har Tverrpolitisk kommuneliste gjentatt i en uttalelse av 7. februar 2018.

Arbeiderpartiet sa i en utkallelse samme dag følgende: «Det er ikke aktuelt å støtte eventuelle forslag om tilleggsbevilgninger.»

Av muntlige utsagn fra kommunestyrerepresentanter har jeg sett referert: «Ikke ei krone mer enn finansieringsramma på 89 mill kroner».

Kristelig Folkeparti har på et tidligere tidspunkt fremmet forslag om å redusere investeringen i hallen, for på den måten å dempe behovet for låneopptak, og som en følge av det redusere løpende driftskostnader og finanskostnader i framtida.

Den opprinnelige investeringsramma lød på 120 mill kroner, mens forprosjekter av oktober 2016 lød på 148 mill kroner.

I avisa Valdres kunne vi den 24. januar 2018 lese følgende uttalelse fra kommunens administrasjon:

Det er to gjennomarbeidde og grundige tilbod. Prisen er betre enn eg hadde frykta. Medrekna moms og tilskot ligg prisen ifølgje Juvkam truleg litt over ramma, det vil seia litt over 140 millionar kroner... – Det er timeprisar og einheitsprisar på alt, og vi vil gjera alt for å få prosjektet innanfor den ramma som kommunestyret har gitt oss.

En lovnad om å gjøre alt, betinger at man gjør sitt ytterste for å innfri løftet.
Med dette som bakteppe ble overraskelsen stor da prosjektet ble presentert for formannskapet den 8. februar. Det er ikke lenger snakk om 140 mill kroner, men 20 % mer, nå beregna til 169 mill kroner.

Kommunens finansieringsbehov øker fra opprinnelig 73,5 mill kroner, forhøyet til 89 mill kroner i 2016, for så foreløpig å havne på 106 mill kroner.

Jeg trekker ikke i tvil at administrasjonen har gjort alt for å få prosjektets totalkostnad innenfor fastsatt ramme. Jeg anser det derimot som gitt at kommunestyrets bestilling ikke lar seg gjennomføre innenfor fastsatt ramme.

Det som jeg imidlertid har utfordringer med å forstå, er at prosjektet anbefales gjennomført uten noen form for arealbegrensning, og med en vesentlig kostnadsøkning som resultat.

Kostnadssprekken i hallprosjektet er i utgreiinga omregnet til å gi en årlig merkostnad på kr 792 000. En merkostnad som man skal slite med i flere tiår.

Timingen med å presentere overskridelser kan neppe være særlig god. I samme møte fikk formannskapet seg forelagt planene for en ny og nødvendig innstrammingsrunde, hvor det skal spares 6 mill kroner over en 4-års periode. Vel og merke gjelder innsparingen i kommunens ordinære driftskostnader, herunder lovpålagte tjenester, så som helse, skole og eldreomsorg.

Når man sammenholder, på den ene siden pengebruken på hallen, og på den andre siden innsparing i lovpålagte tjenester, så høres det i det i minste umusikalsk ut.

Argumentasjonen fra et formannskapsmedlem, som viste til den siste tidas finansuro, er høyst relevant. Finansanalytikere predikerer at de lave renters tid er forbi. Resultatet av det starter, som det allerede har gjort, i aksjemarkedet. Senere slår det inn i realøkonomien, og får virkning både for husholdninger og for offentlig sektor.

Det er et viktig budskap som må tas hensyn til når man skal binde opp kommunens økonomi for framtida.

Det er grunn til å minne om utgangspunktet for hele prosjektet, nemlig behovet for nytt skolebygg og nytt basseng. Dette behovet må ikke glemmes i bestrebelsene på å gjøre prosjektet mye større og til noe langt mindre påtrengende.

Fastsatte policyer er der for å etterleves. Målsettingen for økonomistyringa i kommunen, i form av nøkkeltall, ble fastsatt i vedtak av 19. juni 2014. Økonomiplanen syner at flere av parameterne så langt fra vil bli oppfylt.

Det naturlige vil være at planene for hall/kulturbygg legges vekk. Hvis ikke, vil innbyggerne måtte stålsette seg for dårligere kommunale tjenester og/eller høyere eiendomsskatt.

Det er en smule fornuft i å minne om at når den nye tunnelen opp Bagnskleiva er ferdig, vil det ta ca 17 minutter å kjøre fra Bagn til storhallen på Leira, hvor kommunen allerede er medeier. Den bør være stor nok til å dekke behovet for både kulturelle og idrettslige aktiviteter,– i en tid med raskt fallende innbyggertall, og enda mer bekymringsfullt, – fallende elevtall.

Det blir spennende å se hva byggekomiteens nye øyne vil avdekke, og hva deres forslag vil innebære. Å få fram kost- / nytte-betraktninger og behovsanalyser vil forhåpentligvis bli en del av deres arbeid.