Fossvangbygget

JØRN DAMSLORA

Som det forhåpentligvis gikk klart fram av min forrige ytring, er jeg av den oppfatning at åpenhet og ryddig saksgang gjør verden enklere, om ikke der og da, så i vert fall på lang sikt.

Jeg har også tro på at riktig informasjon gir grunnlag for bedre avgjørelser. Bedre avgjørelser gir grunnlag for bedre økonomi. Bedre økonomi gir grunnlag for enklere liv. Jeg ser av innlegg fra de få lokalpolitikere som har ytret seg i de medier jeg har lest at det er full forvirring rundt Fossvangbygget.

Jeg kjenner til avtalen fra 1969. Hva den sier, skal jeg ikke prøve å forklare, da den i motsetning til gode avtaler, tolkes svært ulikt av de forskjellige lesere. Hva den nye avtalen inneholder, vet jeg heller ikke, da den er lite konkret. Det jeg derimot kan si noe om, er tilstanden på selve bygget og grunnforholdene rundt. Jeg tror det kan være oppklarende for en del av dem som følger saken.

Flomfaren
Med ujevne mellomrom har området fått en grundig vask. Dette var en fare de tydeligvis tok på alvor da bygget ble satt opp etter krigen. Bygget står på Fossvangområdets høyeste punkt. De flommene jeg har opplevd på Fossvang har aldri truet selve bygget. Det har manglet 30–40 cm, noe som utgjør enorme mengder vann. Det er også slik at de nederste meterne av bygget er konstruert for å tåle vann.

Undergraving
Det snakkes om faren for undergraving. Det er et reelt problem for området, og personlig har jeg vært med å bearbeidde 7 hull som har oppstått pga. undergraving. Felles for alle disse hullene er at de har oppstått i det området som ble fylt ut på 70-, og 80-tallet, dvs. grusbanen og grøntarealet mellom fotballbanen og elva.

Selve bygget står trolig veldig trygt. Dette baserer jeg på at bygget trolig står på en fjellknaus. Flere ønsker om å endre terrenget foran inngangen er stoppet i møtet med fjell eller det som må være en enorm stein. Jeg er også fortalt at den merkelige formen på sidelinjen til grusbanen skyldes møte med fjell.

Stengt bygg
Bygget har vært stengt flere ganger av ulike årsaker. Det er mulig jeg husker feil, men jeg tror den første stengingen jeg minnes, har med kloakk rett i elv å gjøre. Jeg vet også at garderobedelen ble stengt minst en gang pga. hygiene, eller rettere sagt mangel på slikt. Disse problemer er løst. Den siste stengingen, som også gjør at riving gjenstår som eneste kostnadsfornuftige alternativ, ble gjort av brannvernårsaker. Det som nok bare indirekte har kommet fram, for dem som ikke bruker bygget jevnlig, er at bare deler av bygget ble stengt. Den nederste delen som ble bygget har naturlig brannvern i form av betongvegger og det er tre dører ut til bakkeplan. Stengt bygg er med andre ord en overdrivelse.

Vedlikeholdskostnader
Vedlikeholdskostnadene på bygget burde vært enorme. Det har de ikke vært, da kommunen også her har gjennomført kun det helt påkrevde vedlikeholdet. De vedlikeholdskostnadene man kan vise til, dreier seg uansett om takkonstruksjon, råte, brannvern og annet som går på de øverste etasjene. Jeg regner med at kommunen for å sikre seg at problemet ikke kommer i deres hender nok en gang, har forutsatt, i avtalen, at idrettslaget river de farlige delene av bygget for rivingspengene de har mottatt. Historien viser tydelig hvem som må overta bygget når idrettslaget sliter økonomisk.

Bygderivaliseringen
Som jeg antydet i den forrige ytringen tror jeg ingen sør-aurdøler ville hatt noe i mot at idrettslaget overtok Fossvangbygget mot rivingssummen dersom avtalen hadde fulgt demokratiske prosesser. Bygderivaliseringen er mer av typen at hestene bites når krybben er tom, enn at man ikke unner andre bygder noe. Kuren mot denne bygderivaliseringen er bedre økonomi. Arbeidet for bedre økonomi starter med bedre avgjørelser. Bedre avgjørelser kommer med bedre informasjon og ryddig saksgang.

Innsparing?
Jeg aner ikke Bagn IL sine planer for Fossvangbygget, men slik jeg ser det, er Bagn IL sikret en solid, gratis grunnmur, med innlagt vann og strøm og et garderobeanlegg for penger som egentlig skulle sendes ut av kommunen.

Kostnadene med å bygge nødvendige klubblokaler på denne grunnmuren vil bli langt lavere enn prisen av et helt nytt klubbhus. Kostnadene som spares ved byggingen kommer alle idrettsorganisasjonene i kommunen til gode ved at søknadssummen som må inn i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet.