Bli med på Hagefugltellingen!

TROND ØIGARDEN

Til helga er det klart for den årlige Hagefugltellingen. Den 28.–29. januar er det telling av hagefugl i hele Norden.

I Norge startet Hagefugltellingen opp i 2008, og dermed er årets telling den ellevte i rekken. Dette er en telling som alle kan delta i. Jo flere deltakere, jo bedre blir datagrunnlaget, og dermed øker mulighetene for å se mønstre i bestandsutviklingen til de vanligste hagefuglene. Fjorårstellinga var god, da ble det telt fugler i 6886 hager i Norge.

Både på landsbasis og i Valdres er det er kjøttmeis, blåmeis og skjære som topper lista over de vanligste hagefuglene. I Valdres kommer deretter dompap, granmeis og spettmeis høyt opp med registrering i mange hager. Kjøttmeis og blåmeis hadde en oppgang etter flere år med nedgang, antagelig fordi våren 2016 var bedre enn de foregående. Bedre vår og forsommer gir større ungekull og bedre overlevelse for fugleungene. Kjernebiter og stillits er to arter som er forholdsvis ferske i Valdres og som har hatt en økning under Hagefugltellingen. Så mange som 41 kjernebitere og 26 stillitser ble registrert i Valdres under Hagefugltellingen 2017. Gråsisik hadde økt forekomst i 2017, mens grønnfink og gulspurv har vist tilbakegang over flere år.

Det er spennende å følge med på slike utviklinger. Det ble i 2017 sendt inn rapporter fra 95 hager i Valdres. Dette er rekord og et resultat vi kan være fornøyd med! Vær med å gi ditt bidrag til Hagefugltellingen – la oss gjenta, eller aller helst slå resultatet fra 2017!

• Rapporter hagen din på denne nettsiden.

Leder i Ørrin – Norsk Ornitologisk Forening Valdres lokallag, Trond Øigarden svarer gjerne på spørsmål og kan hjelpe med registrering av telledata (trondoi@online.no / 950 77 558)

Tradisjonelt var det helst brødsmuler og andre matrester som ble kastet ut til fugler og dyr, men fra omkring år 1700 dukker juleneket opp. Spekk har også vært vanlig å henge ut etter slaktetida. I dag er solsikkefrø den vanligste maten på fuglebrettene. Solsikkefrø er populær mat for meiser, spettmeis, grønnfink, dompap, stillits og kjernebiter. Meiseboller og spekk er god mat for meiser og hakkespetter. Gulspurven liker korn, og er den som har størst glede av julenekene i tillegg til pilfink og gråspurv. Usaltede jordnøtter er populært hos meiser og finkefugler. Legger du ut rognebær eller frukt, kommer kanskje troster og sidensvanser på besøk.

En god fôringsplass kjennetegnes av passe med skjul for fuglene og en variert meny. Trær og busker ved fuglebrettet øker tryggheten for fuglene. De er hele tiden på vakt for spurvehauk og spurveugle og vil derfor foretrekke fôrplasser med godt skjul i nærheten av brettet. For å unngå at katter utnytter skjulet, kan man fjerne kvister nederst på busker og trær. Det er en fordel å bruke fôrautomater, da blir det mindre søl og mindre fugleskitt i maten. Renhold er viktig, da det kan forekomme noe salmonella hos fuglebrettgjestene.

I utgangspunktet er fuglene tilpasset livet i den norske vinteren, men fuglefôringa fører til noe større overlevelse. I tillegg har solsikkefrøene bidratt til spredning av flere arter nordover dalførene på Østlandet. Et annet viktig aspekt ved fuglefôring er selvsagt ønsket om et yrende fugleliv utenfor kjøkkenvinduet. Fuglebrettfuglene skaper trivsel og glede for mange mennesker. I en britisk studie ble det funnet at det var en sammenheng mellom småfugler og vegetasjon på den ene siden og mental helse på den andre. Forskningen tyder på at det er en sammenheng mellom opplevelsen av natur og vår mentale helse. Fuglefôring er en enkel metode for komme nært innpå naturen.

Ved å følge med på fuglebrettet er det mye å lære om fuglenes adferd. Det er spennende å følge med på hvilke arter som kommer på fôringa, og plutselig en dag sitter det en sjelden gjest der. Kommer spurvehauken eller spurveugla blir det skikkelig action, med full alarm i fugleflokken.

Ørrin oppfordrer alle med fuglefôring til å sette av noen minutter lørdag og/eller søndag. Nyt fuglelivet fra vinduskarmen og noter ned det høyeste antallet du ser samtidig av hver art, og rapporter det inn!

Kjernebiter: Kjernebiteren har økt i antall i Valdres. Den er en av de 

største finkene, og har et svært kraftig nebb.

Kjøttmeis: Kjøttmeisen er den vanligste arten i Hagefugltellingene.

Svartmeis og grønnsisikker: Svartmeisen er en av de mer fåtallige 

meisene under Hagefugltellingene. Den er vanligst der det er skog i 

nærheten.

Svartmeis: En fôringsautomat har flere fordeler; det blir mindre søl, 

enklere renhold og om den har litt størrelse slipper man å fylle daglig. 

Her er det svartmeisen som forsyner seg.

Dompap: Dompapen er glad i solsikkefrø, og foretrekker å spise på 

bakken. Bildet viser en hunn.