Sist oppdatert: 30.01.2018 18:02

Brudd på egne, vedtatte prinsipper forverrer kommuneøkonomien
 

ARNE HEIMESTØL
I 2019 vil Sør-Aurdal kommune ha 59 millioner kroner høyere lånegjeld enn anbefalt maksimumsnivå. Kommunestyret bryter noen egne prinsipper for god økonomistyring som ble vedtatt i juni 2014.
 

I kommunebilde 2017 for Sør-Aurdal skriver Fylkesmannen i Oppland at kommunen vår har økonomisk handlefrihet, men at det er behov for å tilpasse utgiftene til de løpende inntektene.

 

Økonomiske nøkkeltall
– Fylkesmannen anbefaler at kommunene vedtar mål for noen økonomiske nøkkeltall. Vi mener at dette er et godt grep for å kunne ha kontroll på den økonomiske utviklingen i kommunen, skriver seniorrådgiver Ann-Gunn Sletten hos Fylkesmannen i Oppland.

 

– Vi anbefaler at:

  • Netto driftsresultat utgjør minimum 1,75 % av driftsinntekter over tid

  • Disposisjonsfond utgjør minimum 5–10 % av driftsinntekter

  • Netto lånegjeld (langsiktig gjeld – lån til videre utlån (f.eks. startlån i Husbanken) – ubrukte lånemidler) utgjør maksimum 70–75 % av driftsinntekter

I økonomiplanen er det spesielt viktig å se hva konsekvensen av politiske valg fører til for totaløkonomien. For å skaffe seg en grov oversikt over den økonomiske statusen i en kommune kan man se på disse tre nøkkeltallene.

Sletten påpeker at det er størrelsen på netto driftsresultat som avgjør hvor mye renter og avdrag kommunen kan betale uten at de må redusere driftsutgiftene tilsvarende. I det kommunale økonomisystemet skal renter og avdrag på lån dekkes av de løpende driftsinntektene.

Jo større lånegjeld, jo mindre vil kommunens økonomiske handlingsrom være. Det gjelder å finne en god balanse mellom løpende drift og lånefinansiering av investeringer.

 

Prinsipper som skal etterleves?

Kommunestyret i Sør-Aurdal vedtok følgende i sitt møte 19.6.2014:
 

Prinsipper for god økonomistyring:

  • Et netto driftsresultat over tid på 3–5 % anses nødvendig for å ha en økonomi i bærekraftig balanse.

  • Disposisjonsfond – skal utgjøre 10–15 % av brutto driftsinntekter

  • Premieavvik – avsette til fond

  • Lånegjeld ikke overstige 70 % av brutto driftsinntekter

  • Ved «gode» regnskapsresultat er det prioritert å styrke fond gjennom avsetning, og ikke påføre økte driftsutgifter.

  • Myndiggjorte tjenesteledere med ansvar for og myndighet til å disponere tildelte driftsrammer.
 

Finanskostnader
Stor økning i lånegjeld er én av de største utfordringene for Sør-Aurdal kommune i årene som kommer. Finanskostnader vil variere med markedsrente og avdragstid, men med nåværende rentevilkår er disse ca. 5 % av totalt lånebeløp pr. år (dvs. summen av renter og avdrag).


For hver million kroner kommunen låner til investeringer, må en altså årlig betale 50 000 kroner i avdrag og renter. Lånes det 89 millioner kroner til Sør-Aurdalshallen, vil dette alene, med dagens rente og nedbetalingstid, påføre kommunen 4,45 millioner kroner i økte årlige utgifter. Låneopptakene i 2018 og 2019 er til sammen på nær 100 millioner kroner.

 

I økonomiplanperioden vil lånegjelden komme opp i hele 89,6 % av årsbudsjettet. Gjeldende økonomiplan viser hvordan langsiktig gjeld, med vedtatte investeringer, vil utvikle seg i årene som kommer.

 

  2017 2018 2019 2020 2021
Lånegjeld 186 925 000 187 380 000 228 705 000 267 927 000 266 376 000
Låneopptak 7 700 000 50 740 000 49 216 000 8 090 000 8 070 000
Avdrag 31.12. 7 245 000 9 415 000 9 994 000 9 641 000 9 364 000
Lånegjeld 31.12. 187 380 000 228 705 000 267 927 000 266 376 000 265 082 000
Gjeld i % av drift 65,8 % 78,0 % 89,6 % 87,3 % 85,6 %

 

Driftsinntektene til Sør-Aurdal kommune er for tiden på ca. 300 millioner kroner. I økonomiplanen leser vi at lånegjelden ikke bør oversige 70 % av disse inntektene.

Lånegjelden bør altså ikke være høyere 210 millioner kroner. I 2019 er gjelda ca. 58 millioner kroner større enn dette. Uten nye låneopptak etter 2022 vil lånegjelda, med dagens nedbetalingstakt, først komme under 70 % av årlig driftsinntekt i 2027.

Lånerenter
I årsmelding 2016 fremgår det at gjennomsnittlig rente på hele låneporteføljen er på 3,57 %.
Lånerentene er historisk lave, og tabellen nedenfor viser hvor store ekstrautgifter kommunen kan få dersom rentene på gjelda øker:

Gjeld på 265 000 000 kr  + 1 %  + 2 %  + 3 %
Økte renteutgifter 2,65 million kr 5,3 millioner kr 7,95 millioner kr


Netto driftsresultat
I budsjett og økonomiplan for 2018–2021 legges det opp til at netto driftsresultat vil utgjøre mellom 0,09 og 0,66 % av sum driftsinntekter i planperioden.

Måltall for sunn kommuneøkonomi (Fylkesmannen) er et netto driftsresultat som utgjør mer enn 1,75 % av driftsinntektene.

Kommunestyret var ved sine budsjettvedtak i desember langt unna eget vedtak fra 2014: "Et netto driftsresultat over tid på 3–5 % anses nødvendig for å ha en økonomi i bærekraftig balanse."
 

År 2018 2019 2020 2021
Netto driftsresultat i prosent: 0,09 % 0,32 % 0,62 % 0,66 %

 

Fond
På dette området står det bedre til. Disposisjonsfondet alene bør utgjøre mellom 10 og 15 % av driftsinntektene. I 2018 vil disposisjonsfondet etter budsjettforslaget utgjøre 11,6 %, mens det etter forutsetningene i økonomiplanperioden er økt til 13,2 % i 2021.
Det er vedtatt benyttet kr 6 500.000,-av ubundne invest. fond som egenfinansiering av Sør-Aurdalshallen.

Hva mener gruppene?
Hedalen.no utfordrer gruppelederne til å kommenter to spørsmål:

  1. Tegner Hedalen.no et korrekt bilde av sentrale elementer i kommuneøkonomien i Sør-Aurdal?

  2. Hvilke tanker har gruppene om den økonomiske situasjonen kommunen går inn i nå?