Kjære vår alles beste, Renate!

MINNEORD SKREVET AV STINE SKOGLY
 

Det er vanskelig å vite hvor man skal starte da man snakker om deg, for det finnes så mange ord om hvor fantastisk du var. Vi kan starte fra den dagen vi møttes.

Jeg har blitt fortalt at vi først møttes for å leke da våre bestemødre var gode venner, dette var før vi kunne gå. De første minnene jeg husker med deg, er fra barnehagen. Vi lekte sammen stort sett hver dag, og i tillegg skulle jeg bli naboen din i slutten av barnehagetiden. Da vi ble naboer, ble kontakten enda større, og vi gikk stadig for å besøke hverandre. I tillegg bodde dine besteforeldre, Kjellaug og Ivar og din onkel, Arnstein, i huset ovenfor dere. Her var det alltid stas å dra, og en gang fikk vi til og med klippe håret til Arnstein.

Jeg husker den tiden da din bror, Roy Atle, var syk. Da var du stadig hos meg og Lise for å leke, og mamma fortalte om sin tid som kreftsyk for å forklare at man kan bli helt frisk.

Jeg husker godt da tvillingene, Matias og Markus kom til verden. Du var så stolt! Du gikk rundt og bar på dem hele tiden, og viste de stolt frem til venninnene dine. Selv om vi ikke var gamle jentene, så stolte Lena nok på oss, så vi fikk lov å trille dem til butikken. Du var alltid så beskyttende ovenfor lillebrødrene dine, og du stilte alltid opp for dem, uansett hva.

Du har alltid vært så omsorgsfull mot alle rundt deg. Du satt alltid alle andre foran deg selv, og det viste hvor godt menneske du var. Vi har opplevd mye sammen, og etter at vi fikk lappen, har vi stort sett vært på en ferie sammen minst én gang i året. Vi hadde så mange planer fremover, og det er vondt å tenke på at vi ikke får oppleve alt vi skulle i fremtiden.

Du elsket barn, og det har du vist helt siden du ble storesøster for første gang. Vi har ofte barnevakter sammen, og alle som kjente deg visste at du var en barnevakt man kunne stole på. Et av dine største ønsker i livet var å få egne barn, og det stikker i hjertet å vite at du ikke får oppleve det.

Våren 2016 ble du fadder til hele tre gutter – Severin, Liam Matheo og Timann. Dette sier mer enn tusen ord, for dette viser at du hadde et hjerte av gull, og at menneskene rundt deg satt pris på å ha deg i livet sitt og ønsket det samme for sine barn. Du gjorde alt du kunne for disse tre guttene helt til siste slutt.

Elisabeth ble du kjent med på videregående, ei herlig jente som du satt stor pris på å ha i livet ditt, og som jeg er glad for at jeg fikk bli kjent med.
I august 2016 startet du på sykepleieren på Gjøvik, og jeg så hvor rett det var for deg. Du begynte å stole mer på deg selv, og du fikk deg en gjeng med herlige venner. Selv om vi var flere mil fra hverandre, så visste vi alltid hvor vi hadde hverandre, og det gikk aldri en dag uten at vi pratet sammen. Det varmer hjertet mitt at du hadde det bra på Gjøvik, og at du hadde mennesker rundt deg som passet på deg.

Kjære Lena og Trygve, tusen takk for at dere skapte denne vakre og gode jenta, og tusen takk for at jeg fikk være hennes beste venn. Dere har alltid hatt åpne dører, og for meg har Kjensrud alltid vært mitt andre hjem. Renate hadde et godt forhold til dere begge, og det var jeg alltid så glad for å se. En setning jeg ofte fikk høre var ”jeg ringer til mamma og spør, for hun kan alt!”. Trygve ringte oss ofte når vi var på ferie, han var nok litt redd hva vi susejentene kunne finne på, for han var nok litt bekymret innerst inne.

Du var og vil alltid være min favoritt. Du kommer alltid til å være i mitt hjerte som den gode jenta du var. Jeg lover at jeg skal ta godt vare på familien din og alle andre du hadde nær hjertet ditt. Du gjorde oss alltid så stolt, og det håper jeg du visste. Hverdagen blir så tom uten deg, og akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre uten din kjærlighet og gode råd. Verden er urettferdig, og det fikk hele bygda kjenne på denne julen. Jeg håper du er på et bedre sted der du er nå, for du fortjener kun det beste.

Vi vil alltid elske deg, Renate! Himmelen fikk den største engelen av dem alle.
Hvil i fred – vår alles kjære, Renate!