Fikk ikke være med i fiberprosjekt

ARNE HEIMESTØL

Mens husstander ellers i fiberprosjektet Hedalen sør fikk fiberopp-kobling til 3 990 kr, har Eidsiva bredbånd krevd 110 000 kr for å gi gården Goplerud i Hedalen slik oppkobling.

Mari Goplerud og Ola Rygg har hatt den dårligste ADSL-forbindelsen i Hedalen, fikk ikke være med da det ble gitt store offentlige midler til utbygging med fiber sør i bygda, og Telenor sin 4G-utbygging i Lindlia noen kilometer unna, ga heller ikke særlig mulighet for mobilt bredbånd. Nå bruker de Telias mobile bredbånd med forsterker på veggen. Nettforbindelsen så langt fra mobilmasta i Vestbygda er ustabil og treg.

Meldinga "Denne siden kan ikke vises" dukker
ofte opp på dataskjermen til Ola og Mari.

Ville løse floken
Ordfører Kåre Helland (Sp) har engasjert seg for å finne en løsning på utfordringen, men måtte gi opp. I e-post til Goplerud skriver Helland blant annet dette:

Jeg har flere ganger vært i dialog med Oppland fylke, og de har vært til hjelp med tips og veiledning. Det har vært vanskelig å forholde seg til de ulike tilskuddsordningene som vi har vært en del av. Det var andre regler og andre potter for tilskudd da prosjektet i Hedalen gikk. Dagens midler har også endret seg noe underveis. Det var lenge et håp om at Goplerud kunne komme inn  under grensen for særdeles lav dekning og alternativ løsning.

Overfor Hedalen.no understreker ordføreren at kommunen ikke kan gå inn med så store beløp som det her er tale om. Det vil ikke være rettferdig i forhold til andre som også etterspør fiber i kommunen.

– Ordfører Helland sa også til oss, da han var på besøk her, at kommunal støtte i Goplerud alene, ville være problematisk, sier Ola Rygg. – Jeg ser logikken i dette hvis det hadde vært spørsmål om positiv særbehandling av Goplerud framfor andre i Hedalen sør, som i likhet med oss var blitt tatt ut fiberprosjektet av sparehensyn. Men slik er det jo ikke. Vi ser på det passerte som en negativ forskjellsbehandling som vi ikke forstår kan ha vært i samsvar med forutsetningene for bruken av de bevilgede kommunale midlene.
 

Meldte tidlig interesse
Tilbudet om fiber til hjemmet ble gitt til 110 adresser sør i Hedalen i 2015. Utbyggingskostnadene var på 2 834 300 kr. Offentlig tilskudd til prosjektet utgjorde 1 314 300 kr. 756 000 kr kom fra Høykom-midler, og Sør-Aurdal kommune var inne med 517 000 kr. Husstandene som takket ja til tilbudet, betalte hver 3 990 kr i etablering. Rimeligste månedspris er for tiden 479 kr. Alle som fikk tilbudet, har en minimum garantert nettfart på 50 mbit både på ned- og opplasing.

Goplerud ble av Eidsiva bredbånd invitert til å delta i prosjektet, og takket ja. Stor var skuffelsen da de likevel ikke fikk være med. Eiendommen ligger for seg selv, 1470 m fra fylkesveg 243, og avstanden til nærmeste nabo er 1080 m. Til sistnevnte eiendommen er det fiber, men her ble det stopp. Eidsiva mente kostnadene ved framføring av fiber til Goplerud, ville bli for høye.

Dyre løsninger
Fiber kunne henges i lysstolpene opp til transformatoren ved Goplerud, og videre føres inn gjennom trekkrør – som ligger ferdige inn til bolighuset på Goplerud.

Familien tok kontakt med Telenor og spurte om en på dugnad kunne få henge fiberkabel i telefonstolpene som går til gården. Dette sa Telenor ja til, men da denne muligheten ble forelagt Eidsiva bredbånd, fikk familien vite at de uansett måtte betale etter satsene for bedriftsabonnement, kr 12 500 i engangsavgift + månedsavgiften på 2 112,50 kr – begge beløp inkl. moms. Bindingstiden på slike abonnement var tre år.

Aslak Hamre i Valdres natur- og kulturpark tok kontakt med Eidsiva bredbånd på nytt. Han fikk beskjed om at det ville koste 150 000 kroner å framføre fiber til Goplerud. Hvis familien betalte 110 000 kr i engangsavgift, skulle de få samme månedsavgift som andre.

Svarer ikke
– Eidsiva Bredbånd har vært konsekvent negative og avvisende til Goplerud helt siden de trakk tilbake tilbudet om likebehandling, sier Ola. – De har blant annet unnlatt å svare på skriftlige henvendelser.

Fortviler
Familien opplever både Eidsiva og storsamfunnets holdning som arrogant. De som har den dårligste nett-tilgangen, blir satt utenfor. Bruk av for eksempel nettbank og Altinn er særdeles utfordrende.

– Offentlige etater nekter nå å motta regnskaper etc. som post. De krever å få det sent på Altinn for å gjøre behandlingen enklere for seg selv, forteller Ola. – Fakturering og påminnelse om frister etc. blir, av samme årsak, også bare sendt digitalt. Finansklagenemnda har bestemt at når det kan sannsynliggjøres at fakturaer, betalingsvarsler ets. er forsøkt sendt digitalt, skal de uansett anses som mottatt av av adressaten, slik at avsender da kan sende kravet til inkasso uten å undersøke om fakturaen faktisk er mottatt. Du blir med andre ord straffet for ikke å ha sørget for pålitelige digitale forhold på ditt bosted.

For Mari og Ola ble det ekstra tungt da sønn og samboer nylig meldte flytting til Gloppen i Sogn og Fjordane – der de har perfekt nett-tilgang. – Skal det være mulig å delta i det digitale samfunnet myndighetene legger opp til – og bo på gården Goplerud i framtida? spør Mari og Ola. De er tross alt glade for at Maris foreldre slapp å oppleve at slektsgården blir klassifisert som uegnet som fast bosted.