Sist oppdatert: 17.06.2018 06:35

20180616 Slagordet "Sør Aurdal - først i Valdres" – verdien av likevekt og noen flere verdier

SOLVEIG LIE
  I avisa Valdres 15. juni 2018 står det at: "Sør Aurdal skal bli først i Valdres". Men det har det jo alltid vært! For når du har frest forbi Nes i retning nordover – så kjører du over grensa fra Buskerud til Oppland. Da kommer du enten til Begnadalen eller til Hedalen. Det er de første bygdene man kommer til sør i Sør-Aurdal. Så de er både "først i Sør Aurdal" og "først i Valdres". Slik sett passer slagordet særs godt.

Sør-Aurdal har en skatt som det må tas vare på. For kommunen har fem små og vakre bygder. De er små perler med hver sin identitet. To av bygdene har stavkirker som er over 800 år gamle så her snakker vi om lang historie. Og historie blir jo mer og mer aktuell i den globalisert verden vi lever i nå – hvor det ser ut som om penger styrer over både identitet – likeverd og til og med over historien.

I Sør-Aurdal har vi også en av Østlandets beste ørretfiskeelver. Her er også sjølveste Olavskjelda som til og med Olav den Hellige skal ha forsynt seg av, og som det sies skal ha helbredende virkning. Men det var kanskje bare før. Vi trodde jo på alt. Vi hørte på alt så øra stod rett ut. Til og med Mikkjel Fønhus kan huskes på den svarte og store sykkelen sin. Med nikkers, selvfølgelig. I hvert fall virket den sykkelen skikkelig diger i gamle dager. For når man er barn – virker alt så stort. Og når man er skikkelig voksen, blir alt så mye mindre. Så lite at det kan stå i fare for ikke å sees.

Det er der vi er nå. Framtida skal stakes ut av godt voksne folk. Så voksne at de i kanskje ikke lenger husker hvor fint og trygt det var å leke midt i veien og å ha skolen og lærerne sine i nærheten. Det er lett å huske hvem som var snill og pratet med oss ungene og som tok oss på alvor. For voksne vil alltid kunne gjøre store inntrykk i små barnesinn.

Og så lærte vi om likevektsprinsippet! Verdens enkleste naturlov. For det kan ikke gå mer ut enn det som kommer inn. Det skjønner jo alle. Så vi brukte ikke mer enn det vi hadde. Bare litt mindre for vi måtte jo spare.
Likevekt er harmoni og trivsel – stabilitet og en trygg framtid. Det vil også si en trygg alderdom. Og folk vil ha røtter. De røttene som gror dypest er kanskje de som sås i små bygdesamfunn og som skaper identitet. For det er den som sier hvem du er.

Så bygdesamfunnene må beholdes! Vi er spesielt heldige vi som kan fortelle ute i den store verden hvor vi kommer fra. Hvor vi har røtter og at vi stoler på hverandre og kjenner hverandre og kjenner historien vår og alt som skaper identitet og tillit.

Kommunen mangler en bosettingspolitikk som styrker bosettingen i disse bygdene, og dette blir helt glemt i maset om å få ned kostnader, å drive driftstilpasning og å vurdere arealutnyttelser – for å få ned arealbruken på bygdene til fordel for å få den opp sentralt.

Å ta vare på bygdene våre vil bli en god investering – for det kan bli en sjelden vare.
Solveiglie1@gmail.com