Innlegg på vassfardagen 2018
Hyttebygging – en trussel eller styrke for Vassfaret?

KRISTIAN AKERVOLD, DAGLIG LEDER I FLÅ VEKST

Tusen takk for at jeg har blitt invitert til å komme og prate litt om hyttebygging og Vassfaret, for dette er to ting som jeg brenner for.

Jeg heter Kristian Akervold (sønnen til Magne og nevøen til Ola kan jeg vel si her) og jobber som daglig leder for Flå Vekst. Jobben min er å utvikle næring og turisme på Flå, sammen med medlemsbedriftene mine som inkluderer Flå Kommune, Høgevarde, Turufjell, Bjørneparken og Besøkssenter Rovdyr bl.a. Så man kan si at jeg er en næringsutvikler og turistsjef for Flå.

Jeg har ikke tenkt å si så mye om bakgrunnen for verningen av Vassfaret og hva man har oppnådd fram til nå, for det kan dere minst like godt som meg. Men det jeg skal snakke om er hyttebygging og den utviklingen vi vil se framover. Hvorfor ønsker vi en slik utbygging og hvilke trusler og styrker vil dette medføre for Vassfaret og områdene rundt Vassfaret?

Hyttebygging i Flå
Det har skjedd mye på Flå de siste 10-15 årene og enda mer vil nok skje de neste 10-15. For vi jobber hver eneste dag for å bli en STOR og attraktiv hyttedestinasjon med fokus på gode opplevelser for hele familien.

Hva har Flå gjort innenfor hyttebygging? Allerede i 2010 skrev vi inn i kommuneplanens samfunnsdel at vi ønsket at Flå skulle bli «en betydelig hyttedestinasjon med tre områder for høystandard hytter og at man skulle ta utgangspunkt i eksisterende områder».

De tre områdene er Høgevarde, Turufjell og Reinsjøfjell mot Haglebu. I kommuneplanens arealdel i 2016 fulgte vi opp dette og godkjente bl.a. områdeplanen for Turufjell. Men vi gjorde også noe annet; mange landbrukseiendommer har lenge hatt noen hyttetomter ett eller annet sted i fjellet. Vi ga beskjed om at hvis man ikke meldte inn disse på nytt, kunne mange av dem forsvinne.

Vi «ryddet altså opp» i gamle lavstandardtomter til fordel for tre konsentrerte områder med høystandardhytter i et areal på til sammen 30 km². Husk da at Flå kommune er 700 km², så de tre områdene utgjør litt over 4 % av kommunens areal. Noen mener at vi bygger ned og raserer all den såkalte villmarka vår, men 4% kan ingen kalle rasering. For de av dere som følger med på fotball-VM om dagen så kan jeg si at det er ca. ½ sekstenmeter av en fotballbane. Flå har i dag snaut 2000 hytter og de godkjente planene gir mulighet for 4000 til.

Og så vil jeg si litt om Turufjell-utbyggingen. Det er forsøkt skapt et inntrykk av at Turufjell er Vassfaret, noe som er helt usant. Det er ca. 2,5 km fra Turufjells nærmeste grense mot Vassfaret til starten på landskapsvernområde og det er 6 km inn til bunnen av Vassfaret. Så det å si at Turufjell-utbyggingen raserer Vassfaret, er rett og slett tull, noe begge sider av Vassfaret er helt enige om.

Områdeplanen for Turufjell er på ca.13 500 mål og åpner opp for bygging av 2000 hytter og alpinsenter. Turufjell AS består av 3 lokale grunneiere + Fredensborg v/Ivar Tollefsen og Olav Thon. Området kobles på kommunalt vann og avløp og alle hytter får innlagt fiber.

De første tomtene er allerede solgt og man ser for seg å selge ca. 50 tomter i året, noe som tilsier at man kan selge tomter i 40 år. Så dette er i aller høyeste grad et langsiktig prosjekt med stor verdi for næringslivet på Flå og omegn. Men det er klart at en såpass stor utbygging vil ha noen konsekvenser og føre til noen endringer.

Når det gjelder jakt, så er det klart at ikke blir like lett å sitte på elgpost midt i alpinbakken med flere hundre hytter som nærmeste nabo. Men grunneierne som har gått inn i prosjektet er de som blir berørt så de må få gjøre sine valg. I forhold til småviltjakt så er området en del av Flå Østre Grunneierlag og med sitt totale område på 160 000 mål, så vil det fortsatt være gode muligheter til jakt på Flå.

Og det er klart at når det kommer et stort hyttefelt noen kilometer unna, så vil Vassfaret være et kjempestort pluss for naturopplevelsene som hytteeierne ønsker seg. Men hvis dere nå tror at det kommer til å være 5-6000 hyttefolk fra Turufjell som skal vandre inn i Vassfaret hver helg så kan dere nok ta det helt med ro.

På Høgevarde som nå har snaut 500 hytter og et område på 35.000 mål så sier man at 95 % av hyttefolket bruker 5 % av området. Så når vi tror at alle hytteeiere er så opptatt av skog og mark, så er det nok flere som går på grusveier i joggesko enn det fins Lars Monsen-typer også blant disse.
Hyttebygging er i høyeste grad næringsutvikling. Hyttebyggingen i seg selv vil nå framover medføre investeringer på Flå på ca.500 millioner kroner årlig.

(100 hytter * 4 mill + oppussing/infrastruktur) og vi ønsker at så mye som mulig av disse investeringene skal fanges opp lokalt. Både entreprenører, hytteleverandører, håndverkere og møbelindustri vil kunne tjene gode penger og levere kvalitetsvarer. Men næringen strekker seg lenger enn det.

Lokal mat og tjenester (brøyting, ved, juletrær, vasking + +) i tillegg til helt nye næringer som ikke er skapt ennå. Jeg er sikkert på at det fins smarte folk med gode ideer både i Valdres og Hallingdal som ser potensiale i dette og kommer opp med løsninger og produkter som vil bli etterspurt i framtida.

I dagens samfunn er det vanskelig å prate om hyttebygging uten å nevne eiendomsskatt. Flå kommune innførte eiendomsskatt fra 2018. Bakgrunnen for dette er flere; vi stod foran store investeringsprosjekt med bygging av ny barnehage, ny idrettsbane og renovering av ungdomsskolen. Når vi vet at inntektsmulighetene til kommunene i Norge ikke har blitt bedre de siste årene, så gikk ikke regnestykket opp.

I tillegg så har vi situasjonen at vi er ca.1100 innbyggere og har et mål om ca.6000 hytter. Hvis man tenker 4 personer pr. hytte så vil det i toppdagene (jul, påske, vinterferie) være 24 000 hytte-flåværinger. Hvordan skal vi dimensjonere tjenestene våre da? F.eks. Brannvesen og helsetjeneste, skal vi ta utgangspunkt i de 1100 fastboende eller totalbefolkningen på 25 000? Og hvem skal betale for dette?

Eiendomsskatt blir ofte kalt for hytteskatt, men dette er feil. På Flå betaler alle eiendomsskatt, enten de har hus på Flå, hytte på Flå eller begge deler. Vi innførte ikke noen «nedre grense» for å kvalifisere til eiendomsskatt, for da ville det være langt flere bolighus som kom unna enn hytter, og skatten ville kunne fremstilles som en hytteskatt.

Eiendomsskatten blir av noen kritisert og forsøkt fjernet. Og det skulle vi gjort med glede, HVIS det fantes alternativer. Men i dagens situasjon så ser vi at flere og flere kommuner er nødt til å innføre eiendomsskatt for å få regnestykkene sine til å gå opp. Og jeg syns faktisk at det er helt greit å betale en skatt som det er lett å se hva man får igjen for. På Flå står nå det nå en helt ny barnehage i massivtre, et nytt idrettsanlegg og skole blir pusset opp fram til jul.

I tillegg har vi satt av 2 millioner kroner på et «infrastrukturfond» til bygging av langrennsløyper, sykkelstier eller infrastruktur tilknyttet disse (f.eks. gapahuker). Det er svært viktig at hytte-eierne også ser hva noe av pengene går til slik at vi kan peke på ting og si «dette hadde ikke vært mulig uten eiendomsskatt». For husk at vi legger igjen ganske mye penger når vi drar til byen, gjennom bompenger og parkering, så jeg har overhodet ikke noen dårlig samvittighet for at hyttefolket også bidrar til kommunekassa vår.

Kritikere
Nå er ikke dette noen debatt, siden jeg har vært så heldig å få all taletiden alene så det fins ingen her til å argumentere for motstanden mot hyttebyggingen i området rundt Vassfaret, men en ting jeg savner fra kritikerne er evnen til å gå i en diskusjon om dette og se på mulighetene som fins.

For det virker som det eneste alternativet de ser for seg er ingen utbygging. Men hvorfor ikke sette seg ned med en kaffekopp og ta en prat? Jeg syns de burde sett på dette som en unik mulighet til å kunne påvirke utbyggere og se på smarte løsninger.

Dagens hytteeiere er mye mer opptatt av miljø og bærekraft enn mange av oss tror. De ønsker å kildesortere, de ønsker å bidra. Mange kan helt sikkert tenke seg å ha solcelle-tak for å sende strøm ut på nettet. Men dette er det dessverre ingen som har tatt tak i, og slike initiativ må i så fall komme fra utbyggerne.

Tema «Høystandardhytter» er noe som har blitt kritisert. Det skal være så høy standard på hyttene, slik at hyttene blir som et hus. Og hvorfor kan man ikke klare seg med de hyttene som ble bygd for 30 år siden? Ja, det er høy standard på moderne hytter. Og i mange sammenhenger er nok fritidsbolig et bedre ord enn hytte. Men husk at hele samfunnet utvikler seg hele tiden. Hvem av oss kjører rundt i 30 år gamle biler? Hvem har lyst til å kjøre rundt uten AirCondition, ryggesensor eller setevarmer? INGEN.

Hvem vil vel koble seg til internett gjennom en ISDN-linje som piper og kreker seg avgårde for å få lastet ned vg.no? INGEN. Når man får fiber på hytta så legger det grunnlaget for enda «smartere» hytter med kameraer, strømstyring og varmestyring gjort rett fra mobilen uansett hvor du er i verden. Så høystandardhytter er nåtidens hytter og slik vil det bli.

Noen kritikere mener at man ikke bør satse på hyttebygging men heller markedsføre «den uberørte villmarka» og leve av det. Men hvem har til nå klart å livnære seg på uberørt villmark? INGEN.

Hyttebygging er ett av de få områdene hvor jeg mener at by og land er helt i harmoni. Bygda har en vare å tilby byen, og det gjør at man ønsker å investere i den gode opplevelse ved å ha en fritidsbolig å dra til. For det er jo artig å tenke på at byfolket hiver seg i bilene hver helg for å komme seg ut av køen og oppleve ro, stillhet, frisk luft og rett og slett nyte «det gode liv».

Det er det livet vi som bor her kan kose oss med og nyte hver eneste dag! Noen mener nok også at det er kynisk og «hardt» å fokusere på inntekter og verdiskapning i stedet for «uberørt natur», men det er faktisk en realitet at vi må leve av noe også ute på bygda. Og hyttebygging er reiselivsnæring, som vil være en svært sentral del av arbeidslivet på Flå i flere generasjoner.

For 15 år siden var det nok vanskelig for ungdommen på Flå og se for seg hva slags jobber man kunne få hvis man ønsket å bosette seg i hjemkommunen. Men når man nå vet at det vil bygges ca.100 hytter i året i 40-50 år framover så vil det gi muligheter for næringslivet både på Flå men også i hele regionen.

Hva fører hyttebygging med seg? Jo, dagens hytteeiere de ønsker aktivitet, de ønsker å gå på ski, stå på ski og sykle innover, oppover og nedover. De ønsker rett og slett tilgang på natur og flotte opplevelser. Og hvem definerer hva en naturopplevelse er? Er det Arne Nævra? Er det Georg Fredrik Rieber Mohn? Eller er det deg og meg? Jeg mener at det skal være opp til hver enkelt å definere dette, rett og slett fordi vi opplever naturen på hver vår måte og har forskjellig utgangspunkt.

Men debatten som blir reist er kjempebra og viktig, for naturen er vår felles gode som alle skal kunne nyte godt av også i framtida. Og det skal ikke være fritt fram for kommuner og grunneiere å gjøre hva de vil med sitt areal, for vi disponerer det bare en generasjon.

Hyttebygging og Vassfaret
Så hva vil hyttebyggingen altså medføre for Vassfaret? Ja, det blir flere hytter i nærheten av Vassfaret. Og flere hytter medfører flere folk. Altså vil Vassfaret bli tilgjengelig for mange flere enn i dag. Er det en trussel? Nei, jeg tror ikke det så lenge man er bevisst på hvordan vi kan legge best mulig til rette for aktivitet og bruk av Vassfaret.

Og hva er det vi ønsker å tilby i Vassfaret? Jo, det er opplevelser! Og Vassfaret er et mekka for opplevelser.

Og hva slags opplevelser ønsker vi oss i Vassfaret? Hvordan skal vi kunne bruke Vassfaret i formidling av norsk kulturhistorie på sitt beste? Vassfaret er et fantastisk teater for norsk historie og natur, men det er ingen urørt villmark. Her har det vært bebyggelse og aktivitet i mange hundre år, og det er nettopp dette som bør vises fram.

Men så blir spørsmålet; HVORDAN kan vi få vist dette til enda flere? For selv om det fins bilveier inn til Vassfaret fra begge sider, så kan det nok oppleves som lite tilgjengelig, noe som har bygd opp under inntrykket av at Vassfaret er «uberørt villmark».

Det er viktig at informasjonen og opplevelsen av Vassfaret videreføres og gjøres tilgjengelig for mange flere og noe som vi har snakket om både på Flå og i Sør-Aurdal er hvordan sykkel, og da spesielt el-sykkel, vil bidra til dette. Det jobbes med å få laget et felles sykkelkart for Vassfaret hvor man kan kombinere mosjon og informasjon, og skape en lett tilgjengelig naturopplevelse for hele familien.

Jeg tror vi kan skape et nytt ord for dette, nemlig «informosjon». En overordnet tanke for Flå er å legge til rette for at hyttefolket skal kunne sykle til sentrum fra både Høgevarde og Turufjell, og deretter sykle tilbake. Og for de aller fleste av oss som ikke er topptrente, så vil el-sykkel være det som gjør dette mulig.

Fosstopp-hyttene som er i gang på Valdressida er et eksempel på kombinasjonen høy standard og unik naturopplevelse. For bare se for dere å sykle rundt i Vassfaret med familien hele dagen, fiske og oppleve stemningen her på Skrukkefyllhaugen eller Bjørke før man kommer fram til en tretopphytte, får seg et bad og lager en god middag og koser seg med en kaffe eller et glass vin på terrassen seks meter over bakken og sove blant furukronene med utsikt inn i Vassfaret. Høres ikke det ut som herlig helg?

Så jeg tror at hyttebyggingen er en styrke for Vassfaret og ikke minst så vil det medføre masse muligheter for Vassfaret. Og Vassfaret er også en styrke for hyttebyggingen for det kan gi hytteeierne opplevelser og muligheter som de ikke finner andre steder.

Så Vassfaret vil kunne bidra til å differensiere Turufjell og andre nærliggende områder fra andre hyttedestinasjoner. Og poenget er at jo flere som vet om Vassfaret og har opplevd Vassfaret, jo lettere blir det å få videreført historien og legge til rette for gode naturopplevelser i Vassfaret også for kommende generasjoner. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!