Sist oppdatert: 08.05.2018 20:00

Dyrt å drive skole og barnehage i Sør-Aurdal?
 

ARNE HEIMESTØL

På nytt gjennomfører kommunen en driftstilpasning. Målet er å spare inn 6 millioner kroner over fire år. Hele organisasjonen er under lupen, og kommunestyret vil ventelig få en sak til behandling i sitt juni-møte.

 

– For å kunne nå innsparinger på drift i en slik størrelsesorden som beskrevet ovenfor bør arbeidet gjennomføres som et prosjekt med oppstart på nyåret 2018. I en slik prosess er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang av organisasjonen, med fokus på tjenestestruktur, tjenestenivå, omstilling og effektivisering. (Budsjett- og økonomiplan 2018–2021.)


Norske kommuner har ulike forutsetninger, og det tar staten hensyn til gjennom rammetilskuddet den enkelte kommune årlig får. Målet er at kommunene skal kunne gi innbyggerne likeverdige tjenestetilbud.


23 % dyrere å drive
Når staten fordeler rammetilskuddet, blir det tatt hensyn både til forskjeller i kommunenes kostnader (kostnadsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning).

Denne omfordelingen skjer gjennom innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen kommer av demografiske (befolkningssammensetning), geografiske og sosiale forhold som medfører ulikheter som kommunene i liten grad selv kan påvirke.

Ut fra disse beregningene i inntektssystemet vil Sør-Aurdal være om lag 23 % dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. (Kilde: Side 7 i Budsjett- og økonomiplan 2018–2021.)

Driftsinntekter
Skatt og rammetilskudd er de viktigste inntektskildene til kommunen. Dette kalles frie inntekter.

  • Skatteinntektene utgjør 23–24 % av kommunens totale inntekter.

  • Rammetilskuddet beløper seg til 44–45 % av inntektene.

Her ser du kommunens beregnede driftsinntekter i økonomiplanperioden:

Inntekter 2018 2019 2020 2021
Brukerbetalinger 9 526 000 9 764 000 10 008 000 10 258 000
Andre salgs- og leieinntekter 23 173 000 23 752 000 23 346 000 24 955 000
Overføringer med motytelse 31 558 000 32 347 000 33 156 000 33 985 000
Rammetilskudd 131 362 000 133 150 000 135 254 000 136 989 000
Andre statlige overføringer 9 137 000 9 365 000 9 599 000 9 839 000
Andre overføringer 290 000 297 000 304 000 312 000
Inntekts- og formueskatt 69 411 000 70 287 000 71 163 000 72 039 000
Eiendomsskatt 18 035 000 19 362 000 20 321 000 20 471 000
Andre dir. og indir. skatter 800 000 815 000 815 000 815 000
Sum driftsinntekter 293 292 000 299 139 000 304 966 000 309 663 000

Pengebruk i skolesektoren
KOSTRA-tall gir opplysinger om kommunens pengebruk. Når det gjelder skole, er det tallene fra 2016 som er utgangspunkt for budsjett- og økonomiplanen.

Her leser vi at brutto driftsutgifter per elev i Sør-Aurdal dette året var på
113 010 kroner. Landsgjennomsnittet uten Oslo var på 91 514 kr. Sør-Aurdal kommune brukte dette året 21 496 kr (23,45 %) per elev mer enn gjennomsnittskommunen på skole. Samtidig har staten beregnet at kommunen er 23 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. (Kilde: s. 23 i Budsjett- og økonomiplan).

Billig barnehagedrift
KOSTRA-tallen for kommunale barnehager for 2016 viser at landet utenom Oslo i snitt brukte 187 734 kr per barn til drift. Sør-Aurdal kommune nøyde seg med 137 576 kr, altså nesten 27 % mindre enn snittet. (Kilde: s. 28 i Budsjett- og økonomiplanen).

Nedenfor har vi lagt inn regnskapstall fra 2016 fra siste budsjett- og økonomiplan. I den siste kolonnen har vi supplert med tall som er 23 % høyere enn lands-gjennomsnittet.

Disse tallene tyder på at Sør-Aurdal kommune i sum bruker mindre penger til drift av skoler og barnehager enn statens kostnadsberegninger.

KOSTRA

Landet uten Oslo

Sør-Aurdal

Landet uten Oslo  + 23 %
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev 91 514 kr 113 010 kr 112 562 kr
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 187 734 kr

 

 137 576 kr

 

 230 912 kr
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år
i kroner, barnehager		 137 313 kr

99 480 kr 

 168 894 kr