Sist oppdatert: 16.03.2018 18:23

Hva menes med "driftstilpasning" i Sør-Aurdal kommune?

 

ARNE HEIMESTØL

 

Denne uka meldte "Valdres" at Sør-Aurdal kommune ligger an til å få et regnskapsmessig overskudd på 8,9 millioner kroner for 2017. Dersom kommunestyret bestemmer seg for å bygge Sør-Aurdalshallen til 169 millioner kroner, vil de årlige drifts- og finanskostnadene alene overstige 8 millioner kroner. Innsparingsmålet i driftstilpasningsprosessen er 6 millioner kr over 4 år. I denne artikkelen ser vi på begrepet driftstilpasning i Sør-Aurdal fra 2014 til i dag.


19. juni 2014 behandlet kommunestyret rådmannens sak om "Driftsgjennomgang 2014" (sak 029/14). Bakgrunnen var de økonomiske utfordringer kommunen stod overfor, og i vedtaket står det bl.a. følgende i pkt. 2:

Det foretas nødvendige strukturendringer innen alle områder inkl. administrasjon for å komme i mål med økonomien på kort og lang sikt i kommunen.

  • Hele saken kan du lese her.

19. mars 2015 behandlet kommunestyret rådmannens sak 006/15 om "Driftstilpasning, skole". I vedtaket leser vi bl.a. følgende utdrag:

  1. Skolestrukturen beholdes som i dag, men det skal tas en gjennomgang av ressursbruken slik at kostnader pr. elev reduseres.
     

  2. Endring av kretsgrenser
    Om ikke en samarbeidsløsning for ytre del finner sted, avvikles skolene etter en minimumsbetraktning med hensyn til elevtall, som settes til 35 elever over en treårsperiode for grunnskolen på 1.–7. trinn. For ungdomsskolen settes en grense på 15 elever over en treårsperiode. Er elevtallet under disse tall, skal skolekretsen endres.

  • Hele saken kan du lese her.

Kommunestyret la dessuten dødt et mulig samarbeid med Ringerike kommune om en ny skoleløsning i ytre del, i vedtak 056/16.

Det var tilsynelatende stille om "driftstilpasning" fram til kommunestyremøtet 6. desember 2016, der budsjett- og økonomiplan ble behandlet. Da ble rådmannen pålagt å legge fram en ny sak, der følgende ble presisert i en merknad:

Formannskapet understreker at driftsgjennomgang med skissert oppstart januar 2017 ikke er en ny prosess, men videreføring av allerede vedtatt innsparing i driftstilpasning 2014.

7. februar 2017 behandlet formannskapet rådmannens sak 012/17 om "Driftstilpasning 2017–20", og vedtok enstemmig rådmannens forslag til prosess og tidsplan. Prosessen skulle gjennomgå de fleste tjenesteområder, men skolestruktur var unntatt fra gjennomgangen.

  • Hele saken, inkludert prosessplan, kan du lese her.

Det ble oppnevnt en egen arbeidsgruppe for prosessen, der både tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten var med. Daværende rådmann ble imidlertid sparket en måned senere, og det ser ikke ut til at prosessen ble påbegynt eller at vedtaket ble gjennomført.

 

I kommunestyremøtet 19. desember 2017, der budsjett- og økonomiplan ble behandlet, ble det fattet et nytt vedtak i sak 061/17 (pkt. 20):

Med bakgrunn i kommunens anstrengte økonomiske situasjon, og de økonomiske utsiktene som går fram av økonomiplanen, igangsettes det et driftstilpasningsprosjekt vinteren i 2018. Formålet med prosjektet er å komme fram til endringer i driften som gir kommunen økonomisk handlingsrom framover. Det utarbeides forslag til prosjektplan som legges fram i sak til formannskapet . Prosjektplanen skal også inneholde planer for virkemidler til økt bosetning og inntektsgivende aktivitet.

Ny rådmann ble tilsatt fra februar 2018, og han la fram sak til formannskapet 08.02.18. Her ble blant annet følgende vedtatt:

Med bakgrunn i kommunens anstrengte økonomiske situasjon, og de økonomiske utsiktene som går fram av økonomiplanen, igangsettes det et driftstilpasningsprosjekt vinteren i 2018. Formålet med prosjektet er å komme fram til endringer i driften som gir kommunen økonomisk handlingsrom framover. Omstillingsbehov på 6 mill kr.

– Helhetlig gjennomgang av organisasjonen

– Planer for virkemidler til økt bosetning og inntektsgivende aktivitet.

– Orientering om status til formannskapet i møtet i april/mai 2018

– Sak legges fram for kommunestyret til behandling 19. juni 2018

  • Hele saken kan du lese her.

I mellomtiden har det pågått en sak om rivning og erstatning av C-blokka på SAUS, et prosjekt som etter hvert har fått navnet "Sør-Aurdalshallen".

Prosjektet hadde opprinnelig en kostnadsramme på 70 millioner kr, men har siden vokst til et anbud på 169 millioner kr, og er vel tredoblet i størrelse i forhold til C-blokka. De økonomiske måltall som kommunestyret selv har vedtatt, blir overskredet med stor margin, og de årlige drifts- og finanskostnadene vil alene overstige 8 millioner kroner.


Denne uka meldte "Valdres" at Sør-Aurdal kommune ligger an til å få et regnskapsmessig overskudd på 8,9 millioner kroner for 2017. Det er ikke opplyst hva som ligger bak dette driftsresultatet.

Det er trolig mange i Sør-Aurdal kommune, både ansatte og innbyggere, som ønsker å vite hva det er politikerne mener når de snakker om driftstilpasning.